Stort potensial for energisparing i bygningsmassen – utløses ikke av seg selv
Ny SINTEF-studie ser på potensialet for energisparing i bygningsmassen mot 2050. Fortsettelse av dagens trender for bygging og rehabilitering fører til økning i samlet energibruk. Potensialet for sparing er 23 TWh.

Energisparing i bygningsmassen har blitt høyaktuelt på grunn av rekordhøye strømpriser og den varslede energikrisen i Europa som følge av Ukraina-krigen. Bygningsmassen står for over halvparten av elektrisitetsbruken i Fastlands-Norge. Frigjøring av elektrisitet ved energieffektivisering av bygningsmassen er viktig i overgangen til lavutslippssamfunnet og kan avhjelpe energikrisen i Europa og føre til lavere strømregning for den enkelte.
SINTEF har brukt en dynamisk bygningsmassemodell til en scenarioanalyse av energibruk i den norske bygningsmassen mot 2050. Studien er fagfellevurdert og blir publisert i neste utgave av Praktisk økonomi og finans.
Resultatene viser at samlet energibruk i bygningsmassen kommer til å øke hvis dagens trender for nybygging og rehabilitering fortsetter. Dette er fordi befolkningsvekst fører til at vi trenger flere bygninger. Beregningen viser også at vi ikke er i rute til å nå det gjeldende politiske målet om 10 TWh energisparing i eksisterende bygg fra 2015 til 2030.
Det må bli lettere å velge energioppgradering
- Vi finner imidlertid likevel et stort og viktig potensial for energisparing. I dag er det slik at fire av fem rehabiliteringsprosjekter ikke inkluderer energioppgradering, selv om dette ofte er lønnsomt i et langsiktig perspektiv, sier seniorforsker Nina Holck Sandberg i SINTEF.
Dersom alle energioppgraderer når de rehabiliterer, og alle nybygg bygges som passivhus heller enn TEK17, så kan vi spare 7 TWh mot 2050. Hvis varmepumper i tillegg tas i bruk i maksimalt omfang, så kan vi spare ytterligere 16 TWh. Sammen med storskala bruk av bygningsintegrerte solceller vil dette være nok til å dekke hele den økte strømetterspørselen når transport og industri skal elektrifiseres.
Som beskrevet i en kronikk i Dagens Næringsliv, så er det sammensatte grunner til at potensialet ikke hentes ut. Forskerne tror viktige årsaker kan være forventning om kort tilbakebetalingstid, selv for tiltak som er lønnsomme på lengre sikt, problemer med tilgang på kapital og at markedet for nye og energieffektive løsninger er umodent. Det er behov for at de beste løsningene blir hyllevare som er lettvint å velge både for fagfolk og huseiere, og som oppleves som lønnsom.
Framtidens energisystem utformes nå. Løsninger vi velger i dag, vil være i bruk i mange tiår framover. Sannsynligvis trenger vi både energieffektivisering og utbygging av ny produksjon. Men det er et stort behov for helhetlige analyser av kostnader og konsekvenser ved ulike valg og prioriteringer, for å sikre at offentlige midler brukes på mest fornuftig måte, og at vi ender opp med løsninger som vi vil være fornøyde med på lang sikt. Deretter bør det settes oppdaterte nye mål for energisparing som er i tråd med dette. Lovgivning og støtteordninger må utformes slik at målene nås.
Nøkkelord
Kontakter
Nina Holck SandbergSeniorforskerSINTEF Community
Tel:452 80 475nina.h.sandberg@sintef.noIda RambækSenior kommunikasjonsrådgiverSINTEF Community
Tel:+47 99352912ida.rambak@sintef.noBilder

Om SINTEF
SINTEF er et av Europas største forskningsinstitutt, med flerfaglig spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. SINTEF er en uavhengig stiftelse som siden 1950 har skapt innovasjon gjennom utviklings- og forskningsoppdrag for næringsliv og offentlig sektor i inn- og utland. SINTEF har 2000 medarbeidere fra 75 nasjoner og en årlig omsetning på over tre milliarder kroner.
Visjon: Teknologi for et bedre samfunn
www.sintef.no
Følg pressemeldinger fra SINTEF
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra SINTEF
Alt ligger til rette for utslippsfrie byggeplasser i Oslo24.5.2022 06:00:00 CEST | Pressemelding
Utslippsfrie bygge- og anleggsplasser kan bli virkelighet om ikke veldig lenge, viser en konsekvensutredning.
Thomas Kringlebotn Thiis skal lede forskningssenteret FME ZEN23.5.2022 06:00:00 CEST | Pressemelding
Thomas Kringlebotn Thiis (51) er ansatt som ny senterleder ved Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN).
HighEFFLab: Ny nasjonal forskningsinfrastruktur for norsk industri19.5.2022 14:15:40 CEST | Pressemelding
NTNU og SINTEF feiret i dag åpningen av HighEFFLab: en ny nasjonal forskningsinfrastruktur for energieffektive løsninger.
Tore Ulstein ny styreleder i SINTEF11.5.2022 17:00:00 CEST | Pressemelding
Tore Ulstein er valgt som ny styreleder i SINTEF på SINTEFs rådsmøte 11. mai. Ulstein er valgt for to år, og vil etterfølge Walter Qvam, som har vært styreleder i SINTEF siden 2016.
Sjefforsker: Fornøyd med regjeringens havvindsatsing11.5.2022 13:46:47 CEST | Pressemelding
Sjefforsker i SINTEF John Olav Tande leder vindkraftforskningssenteret FME NorthWind. Han er fornøyd med regjeringens nye havvind-mål, som ble kunngjort i dag.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom