Den norske kirke er en landsdekkende folkekirke med mer en 1600 kirker fra nord til sør. Kirken er en del av sivilsamfunnet, og lokalt samarbeider kirken med kommuner, institusjoner og frivillige organisasjoner.

Tallene for 2022 viser en stor økning i antall menigheter som har sosiale og diakonale tilbud.

– Kirken er en viktig aktør i sivilsamfunnet. Gjennom sosiale tilbud formidles tro, håp og kjærlighet, gjennom konkrete handlinger. Det kan for eksempel være utdeling av matkasser, servering av kirkemiddag og klær til barn i nabolaget.

Det sier Ingrid Vad Nilsen, direktør i Kirkerådet i Den norske kirke.

For 2022 har menighetene rapportert inn 3150 ulike sosiale og diakonale tilbud. Dette er en oppgang på mer enn 20 % fra året før. Tallet på menigheter øker litt, noe som betyr at hver av disse menighet har flere tilbud enn året før.

Ekstra midler til aktiviteter

Kirkerådsdirektøren peker blant annet på at det er kommet mange flyktninger fra Ukraina og flere husstander sliter med høye strømpriser som bakgrunn for økningen.

– Flyktninger har funnet veien til norske lokalsamfunn, og kirken er på plass for å ta de inn i fellesskapet. Regjeringen gav 2,5 millioner kroner ekstra til kirken som ble til meningsfylte aktiviteter for ukrainske flyktninger.

47 menigheter og fellesråd fikk tildelt pengene som kom fra regjeringen. De ble blant annet brukt på å lage måltid sammen, julegudstjenester på ukrainsk, folkedans og sommerleir.

Les mer om de ulike aktivitetene i rapporten "Særskilt tilskudd til frivillighetens innsats for inkludering av nyankomne fra Ukraina".

Vad Nilsen forteller at kirken også like før jul fikk ekstra midler fra staten. Menigheter rundt i landet brukte dette på matkasser til barnefamilier, åpne julefeiringer, klær til skolebarn og matposer til studenter.

– Kirken er til stede over hele landet, med ansatte og frivillige har kirken strukturer som gjør at midler fra det offentlige raskt kan omsettes til aktivitet for de som trenger det, avslutter Vad Nilsen.