Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Stor interesse for kurs i selektive hogster

Del

NMBU har gjennomført et vellykket kurs i selektive hogster som følge av økende etterspørsel fra næringen. Planen er å etablere det som et fast tilbud.

Professor Andreas Brunner (NMBU) forteller om selektive hogster til ansatte i Glommen Mjøsen Skog. Foto: NMBU
Professor Andreas Brunner (NMBU) forteller om selektive hogster til ansatte i Glommen Mjøsen Skog. Foto: NMBU

I skogbruket er det i dag en økende interesse for lukkede hogstformer. Norske skogeiere er underlagt strenge krav om hvordan hogst av skogområder skal foregå. Regelverket skal sikre at hogsten skjer på en bærekraftig måte, og tar hensyn til blant annet utøvelse av friluftsliv.

Mens de selektive hogstene før 1940 var mer intensive, uten tanke på foryngelse, har det moderne skogbruket etter 1950 nesten utelukkende brukt flatehogst og frøtrestilling som hogstform.

De siste årene har samfunnet fattet fornyet interesse for selektive hogster.

Mange trær står igjen

Selektive hogster blir ofte kalt «plukkhogst», og omfatter flere former for hogst, blant annet den systematiske bledning.

– Det viktigste kjennetegnet på selektive hogster er at man hogger enkelttrær, og at en vesentlig andel av trærne blir stående igjen for å vokse videre, forklarer Andreas Brunner, professor i skogskjøtsel.

Dette er en hogstform som norske skogeiere bestiller i stadig økende grad. Det er også noe som næringa forventer vil få økt fokus i årene fremover. PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification), verdens største skogsertifiseringssystem, nevner selektive hogster i sine retningslinjer, og det forventes at hogstformen vil få høyere prioritet ved neste revisjon.

Selektive hogster krever mer planlegging enn flatehogst, og en litt annen tilnærming.

I den sammenheng arrangerer NMBU nå kurs i selektive hogstformer. Først ut er Glommen Mjøsen Skog. Det er såpass stor interesse at arrangørene har måttet innføre antallsbegrensning og venteliste.

Skifte hos skogeierne

Brunner filosoferer rundt hva han tror er grunnen til den økende interessen:

– Debatten rundt selektive hogster har dukket opp med jevne mellomrom de siste tiårene. Denne gangen er det spesielt merkbart at skogeierne etterspør det selv.

– Den gjennomsnittlige skogeier har ikke skogen som sin primærinntekt, og kan dermed ta seg råd til å hogge mer selektivt.

Han mener at det er en del andre faktorer som også spiller inn: Tilrettelegging for jakt og friluftsliv, miljøhensyn og ren estetikk.

– Mange synes nok at det er mer visuelt attraktivt med selektiv hogst enn flatehogst. Spesielt i nærheten av det som ofte er en fritidsbolig.

Håper å gjøre det fast                                            

I kurset foreleses det om flere former for lukkede hogster, aktuelle skjøtselstiltak, risikovurderinger, økonomiske kalkyler, samt erfaringer fra Oslo kommune.

Læringsaktivitetene er en kombinasjon av befaringer, forelesninger, øvelser og selvstudium. I tillegg til fagressurser fra NMBU, deltar også fagfolk fra NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi, og Luke (finsk skogforskningsinstitutt).

– Dersom tilbakemeldingene er gode og næringen signaliserer at de vil ha mer av det, så håper vi å etablere det som et fast etterutdanningstilbud ved NMBU, sier Brunner.

– Vi skal prøve å tilpasse oss etterspørselen så godt vi kan, avslutter han.

Økt interesse for selektiv hogst

Sverre Holm, fagsjef skog i Glommen Mjøsen Skog, forteller at samvirket registrerer flere henvendelser enn tidligere fra skogeiere som ønsker en vurdering av om de har skog som kan være egnet for selektiv hogst. Han sier videre at de noen ganger støter på holdningen om at det profesjonelle skogbruket kun er opptatt av flatehogst.

– For å kunne dokumentere kompetanse også innen selektive hogster er slik kursvirksomhet vesentlig, sier han.

Målet med kurset er å gi de ansatte tilstrekkelig kunnskap til å kunne rådgi skogeier på en god måte om personen har kvaliteter i skogen som gjør den egnet for selektiv hogst, alternativt hvor stor risiko personen må ta for å konvertere til selektiv hogst, samt økonomien i dette.

– Vi skal ha tilstrekkelig kompetanse til å planlegge og gjennomføre en selektiv hogst, hvis skogeier ønsker det.

Kunne dere tenke dere å gjøre det igjen på et senere tidspunkt?

– Ja, vi vil antakelig om ikke så lenge forsøke å engasjere Andreas på nytt for et lignende kurs. Vi har nå gjennomført ett møte på Teams og en fysisk samling på Ås. Opplegget så langt er veldig bra, og vi lærer mye.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Professor Andreas Brunner (NMBU) forteller om selektive hogster til ansatte i Glommen Mjøsen Skog. Foto: NMBU
Professor Andreas Brunner (NMBU) forteller om selektive hogster til ansatte i Glommen Mjøsen Skog. Foto: NMBU
Last ned bilde
Professor Andreas Brunner (NMBU) foreleser om selektive hogster. Foto: NMBU
Professor Andreas Brunner (NMBU) foreleser om selektive hogster. Foto: NMBU
Last ned bilde
Professor Andreas Brunner (NMBU). Foto: NMBU
Professor Andreas Brunner (NMBU). Foto: NMBU
Last ned bilde

Om Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Christian Magnus Falsensvei 30
1433 Ås

67 23 00 00https://www.nmbu.no/

NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.

Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom