Statsbudsjettet: Økt skatt på norsk eierskap

En bærekraftig formuesskatt?

- Det er regjeringens uttalte mål å øke skatt på formue. En endring var derfor ikke uventet. Jeg hadde likevel visse forhåpninger om en innretning som i større grad ivaretok hensynet til lokale investeringer og sysselsetting, sier adm. direktør Karen Kvalevåg i Revisorforeningen.

Når det uttalte målet er å ramme de med høyest formuer, synes jeg det er rart at det ikke gjøres mer for å skjerme de mange små, ofte familieeide bedriftene, som er så avgjørende viktige for mange lokalsamfunn. Nå øker både skattesatsen og verdsettelsen av aksjer og driftsmidler. Uten en vesentlig oppjustering av bunnfradraget, treffer dette underskogen av små og mellomstore bedrifter landet over som en knyttneve, sier Kvalevåg.

Om ikke innretningen på formuesskatten endres før nye endringer gjennomføres, vil det svekke både investeringsvilje og arbeidsplasser i den viktige SMB-sektoren, advarer hun.

Kraftig skjerpelse av marginalskatt på aksjeinntekt

- Det er overraskende at Regjeringen forslår økning av justeringssatsen for utbytte. Det høres udramatisk ut å øke satsen fra 1,44 til 1,6 prosent, men realiteten er en annen. Marginalskatten på aksjeinntekt øker med over 2,7 prosentpoeng, og havner på rett under 50 prosent. Det er vesentlig høyere enn for lønnsinntekt.

Trippel dipp

På formue øker skattebelastningen isolert med 11,8 prosent. Formuesskattegrunnlaget for aksjer økes med 18,2 prosent. I tillegg økes marginalskatten på aksjeinntekt med 2,7 prosentpoeng eller 5,9 prosent.

- Det ligger i kortene at satsen for formuesskatt skal videre opp, og at verdsettelse av aksjer skal økes fra dagens 55 (50 prosent i Solberg-regjeringens budsjettforslag) til 80 prosent. Dersom det skjer vil det være dramatisk både for norsk eierskap, investeringer og sysselsetting, avslutter Kvalevåg.