– Det er likevel positivt at økningen i ordningen med kompensasjon for vare- og tjenestemoms er på 134 millioner kroner, langt mer enn prisveksten skulle tilsi.  Problemet er likevel både prinsipielt og praktisk, sier idrettspresident Tom Tvedt. – Vi har tydelig tilkjennegitt vårt prinsipielle standpunkt om at frivilligheten må kompenseres fullt ut, og vi vet at verken totalbeløpet eller økningen holder følge med de reelle kostnadene frivilligheten har. Det er skuffende, sier Tvedt.

Norges idrettsforbund registrerer også at regjeringen ikke viderefører full merverdiavgiftskompensasjon for idrettslag som bygger egne anlegg. I år er det søkt om 304 millioner kroner fra idrettslag over hele landet. Regjeringen foreslår at det settes av 189,4 millioner kroner til formålet. For 2018 mangler det fortsatt 20 millioner kroner for at lagene skal få full kompensasjon. Som konsekvens øker etterslepet på anlegg.

- Det blir fortsatt et stort gap mellom behov og bevilgning. Det blir færre idrettsanlegg av slikt, fordi idrettslag vil vegre seg mot å bygge anlegg på grunn av usikkerheten med finansiering. Når verken private eller kommuner betaler moms, blir det feil at idrettslagene må betale momsen selv, fremholder Tvedt.

Idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser:

For noen år siden fikk Idrettsforbundet med seg regjeringen på å inkludere voksne over 26 år i den rammestyrte bevilgningen til aktivitetshjelpemidler. I år var summen som var satt av brukt opp allerede i august.  Tilskuddet er økt tilsvarende prisvekst og er på 50,5 millioner kroner for 2019 – og det er ingen grunn til å tro at det er tilstrekkelig.

Støtte til internasjonale idrettsarrangement – men hvem får overskuddet?
På den positive siden i tillegg til økningen i momskompensasjon, finner vi forslaget på 38 millioner kroner i støtte til internasjonale idrettsarrangement i Norge. Vi undrer oss over at 30 millioner av totalen understøtter arrangementer der store internasjonale næringsinteresser står bak. 

- Det er flott at regjeringen anerkjenner store internasjonale idrettsarrangement som næringspolitisk viktige virkemidler.  Det er også flott at norske toppidrettsutøvere får delta i internasjonale konkurranser på hjemmebane uavhengig av arrangør. Det vil være å håpe at andre ideelle arrangører, i tillegg til Norges Orienteringsforbund og Norges Skiforbund i 2019, i fremtiden også kan nyte godt av støtte til sine internasjonale arrangement, sier Tvedt, og legger til: – Bare på den måten vil kompetanse, penger og erfaringer kunne tilbakeføres til de særforbundene og idrettslag som står som arrangører.

Regjeringen foreslår også å sette av 4,5 millioner kroner tilsammen til driftsstøtte til bob- og akebanen på Lillehammer og til Vikersund skiflygingsbakke.  Det er en erkjennelse av at anlegg av nasjonal og internasjonal interesse også bør finansieres nasjonalt.

Støtte til tiltak mot barnefattigdom:

Regjeringen foreslår å avsette mer penger til tiltak som blant annet sikrer at barn fra familier med vedvarende lavinntekt kan delta i fritidsaktiviteter. Dette har norsk idrett jobbet for lenge og er et av våre viktigste prioriteringsområder. Det må bli slik at alle som vil får muligheten til å kunne være med.

- Dette budsjettet tar dette på alvor, og vi applauderer! Naturligvis er dette ikke penger som skal komme idrettsorganisasjonen til gode, men som vil gi enda flere barn og ungdom muligheten til å inngå i idrettens – og de andre frivillige organisasjonenes – fellesskap og aktivitetstilbud, avslutter Tvedt.