Statsbudsjettet 2021 er i hovedtrekk positivt for norsk idrett

Regjeringen bevilger som følge av koronasituasjonen 1,185 milliarder kroner i stimuleringsordninger til idrett og frivillighet første halvår. Hensikten er å opprettholde aktivitet i en tid hvor koronaviruset fortsatt forventes å være til stede i det norske samfunnet.

- Dette er positivt. Vi opplever at myndighetene ønsker å møte idrettens løpende behov for stimuleringsordninger som skal sikre at idrettsaktivitet kan opprettholdes, i størst mulig grad. Det blir viktig også å ta hensyn til organisasjonsledd som så langt har falt utenfor eksisterende ordninger. Basert på en større kartlegging blant samtlige særforbund vil vi gi konkrete innspill til myndighetene på hvilke stimuleringstiltak idretten trenger for å kunne tilby mest mulig aktivitet også i 2021, sier idrettspresident Berit Kjøll.

1, 8 milliarder til kompensasjonsordning for vare- og tjenestemoms
For 2021 bevilges en total ramme på 1,8 milliarder kroner til kompensasjonsordningen for vare- og tjenestemoms i 2021. Regjeringen innfrir med dette egne løfter fra Granavolden-plattformen med en opptrappingsplan og økte tilskudd til ordningen hvert år.

- Norsk idrett har rettighetsfestet full momskompensasjon som en av sine viktigste fanesaker. Et økt tilskudd på 118,8 millioner kroner fra 2020 til kompensasjonsordningen for vare- og tjenestemoms, er et viktig steg i riktig retning på veien mot full rettighetsfestet momskompensasjon. Dette er særdeles viktig for norsk idrett, spesielt i et krevende år hvor store deler av idretten har hatt betydelige økonomiske utfordringer som følge av koronasituasjonen, sier idrettspresident Berit Kjøll.

Regjeringen foreslår å bevilge 299 millioner kroner i merverdiavgiftskompensasjon for idrettslag som bygger egne idrettsanlegg. De to siste årene har idrettslagene som bygger idrettsanlegg fått full kompensasjon i revidert budsjett.

– Regjeringen bekrefter med dette at anleggsmoms også for 2021 i realiteten kompenseres fullt ut og dette er svært viktig og gledelig. En større grad av forutsigbarhet i statsbudsjettet bidrar til økt stimulering til anleggsbygging hos idrettslagene, noe som er særdeles viktig i en tid hvor etterslepet på idrettsanlegg er større enn noen gang, fremholder idrettspresidenten.

Økonomi som barriere
Regjeringens viktigste satsing for å få alle barn med i organiserte fritidsaktiviteter er Fritidskortet. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å bevilge 180 millioner kroner til en utvidet forsøksordning med fritidskort for barn fra 6 til fylte 18 år.

– Vi ser en tydelig opptrappingsplan fra regjeringen, selv om vi mener at det norske samfunnet ville vært tjent med en full nasjonal utrulling av fritidskortet allerede i 2021. Fritidskortet vil bety en styrking av idrettslagene og flere deltakere i idrett. Det er særdeles viktig i en usikker tid hvor mange barn og unge kan få problemer med deltakelse i idrett og andre fritidsaktiviteter. Norsk idrett er uansett godt forberedt og vil bidra for å tilrettelegge for en nasjonal utrulling når myndighetene gir klarsignal for dette, sier Kjøll.

Mer penger til aktivitetshjelpemidler til personer med funksjonsnedsettelser over 26 år
Posten til aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år har fått en økning til 83,7 millioner (fra 52 millioner i 2020).

– En betydelig økning på denne viktige posten er viktig. Mennesker med funksjonsnedsettelser må gis de samme forutsetninger for å kunne være fysisk aktive som resten av befolkningen. Tilskuddet for 2021 er dessverre likevel for lavt til å dekke det faktiske behovet. Jeg oppfordrer derfor Stortinget til å øke denne posten ytterligere i budsjettforhandlingene, slik at alle personer med funksjonsnedsettelser får de aktivitetshjelpemidlene de faktisk har behov for, sier idrettspresidenten.

Tilskudd til idrettsarrangement
Regjeringen fortsetter å gi tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer i Norge. 35 millioner bevilges til ulike arrangementer og videreføring av støtteordninger til eksisterende anlegg.

– Vi er godt fornøyde med at regjeringen ser verdien av internasjonale idrettsarrangementer i Norge. Dette er viktig for å opprettholde arrangementskompetansen i idretten. Slike arrangementer bidrar også til økt eksponering av Norge som også gir positive ringvirkninger for næringslivet. Ikke minst vil slike arrangement være viktige mål for våre toppidrettsutøvere som ønsker å vise seg frem på hjemmebane. Dette er positivt for norsk idrett, avslutter Berit Kjøll.