Statsbudsjettet 2020: NIF har store forventninger til moms!

- Norsk idrett har et klart og tydelig mål om rettighetsfestet momskompensasjon for varer og tjenester, samt anlegg. Statsbudsjettet vil gi tydelige signaler om vi er på riktig vei for å nå dette målet, sier idrettspresident Berit Kjøll.

I 2018 søkte frivillig sektor om kr. 1,9 milliard i kompensasjon for varer og tjenester, mens rammen var på kr. 1,4 milliard. Det utgjorde en avkorting på 25,5 prosent. Fra 2018 til 2019 har idrettens totale søknadsgrunnlag økt fra kr 9 937 446 318 til kr. 10 295 444 453. Søknadsbeløpet kun fra idretten har det siste året økt med 3,6 prosent.

- Ifølge våre beregninger har norsk idrett gått glipp av 177,5 millioner kroner i 2018 som følge av denne avkortingen. Dette er midler som ville styrket rammebetingelsene for norsk idrett. At dette blir en av våre viktigste fanesaker frem mot stortingsvalget er helt åpenbart, sier idrettspresident Berit Kjøll.

Når det gjelder merverdiavgiftskompensasjonsordningen ved bygging av idrettsanlegg har denne ordningen i realiteten gitt full kompensasjon siden 2013.

-Rettighetsfesting er likevel viktig fordi det vil gi idrettslagene forutsigbarhet, sier Kjøll.

Tre av fire regjeringspartier har programfestet full momskompensasjon og NIF forventer at de holder sine løfter før valgperioden er over.

Statlig støtte til å redusere barrierer for deltakelse

Norges idrettsforbund forventer at neste års statsbudsjett bidrar til å fjerne barrierer for deltakelse i idrett og annen frivillighet. Fritidskortet og finansiering av aktivitetshjelpemidler til mennesker med spesielle behov trekkes frem.

Idretten forventer at statsbudsjettet er tydelig på at ordningen med et fritidskort blir organisert slik at den best mulig sikrer realisering av Fritidserklæringen, og at den blir forutsigbar og bærekraftig.

- Det betyr at Fritidskortet skal støtte ordinære fritidsaktiviteter som går over en lengre periode, og ikke enkeltopplevelser, samt at det må finnes «pluss-ordninger» for de som trenger det når Fritidskort-beløpet ikke fullt ut dekker kostnadene til fritidsaktiviteten, sier Kjøll og fortsetter;

-For å lykkes med fritidskortet må den tekniske løsningen være enkel å bruke og ha full integrasjon mot de frivillige organisasjonene. Ordningen må være enkelt å bruke – for alle.

Idretten vil og skal ta ansvar for å gi alle mennesker mulighet til å drive idrett ut fra sine ønsker og behov. For å klare det må staten ta ansvar for at mennesker med spesielle utfordringer får de aktivitetshjelpemidler og støtteordninger som skal til for at de skal kunne klare å komme seg på treningen og delta.

- Støtteordningen for aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år var tom i mai. Denne posten må økes betydelig, slik at alle får de aktivitetshjelpemidlene de har krav på, sier Kjøll.

I tillegg til aktivitetshjelpemidler må staten også sørge for at alle som har krav på ledsager, støttekontakt, tolk, BPA eller andre støttefunksjoner for å kunne delta i fritidsaktiviteter og på trening, skal få det – uavhengig av hvilken kommune de bor i.