Mandag la regjeringen frem forslag til neste års statsbudsjett. Regjeringen har foreslått å bruke 243,6 mrd. kroner oljepenger i budsjettet, en reduksjon i oljepengebruken på 2,6 mrd. kroner sammenlignet med 2019. Dette tilsvarer 2,6 prosent av oljefondet.

- Vi mener det er riktig at regjeringen har lagt seg på et stramt budsjett med hensyn til utviklingen i norsk økonomi. Det er bra å se at regjeringen strammer inn på oljepengebruken i gode tider, sier Kari Sollien, leder for Akademikerne.

Universitetene må tenke nytt

Akademikerne mener regjeringen er for defensive i sin satsing på etter- og videreutdanning.

- Utviklingen i arbeidslivet går stadig raskere, og kompetansepåfyll gjennom hele karrieren er viktigere enn noen gang. Skal vi lykkes med det grønne skiftet, og skal Norge skal være front i konkurranse med verden, trenger vi høy og oppdatert akademisk kompetanse. Tiltakene som foreslås treffer dessverre ikke høyt utdannede godt nok, sier Sollien.

Akademikerne er positive til at regjeringen nå innfører et tilleggslån gjennom Lånekassen, og at kravet om minst 50 prosent studieprogresjon for å få studielån faller bort. Det vil gjerne det enklere å ta videreutdanning for folk som allerede er i jobb.

Sollien er også positiv at det gis mer midler til drift av fleksible videreutdanningstilbud og at regjeringen følger opp forslaget fra Markussen-utvalget om å etablere et kompetanseprogram. Men en styrking på 30 millioner til et program som skal omfatte hele arbeidslivet er altfor lite.

- Store grep må tas, og Akademikerne er spesielt opptatt av universitetene og høyskolenes rolle. De må tenke nytt – både for å møte arbeidslivets behov, og for at folk skal kunne ta kurs og studier i en hektisk arbeidshverdag. Da må universitetene og høgskolene få rammer og de økonomiske incentiver for å lykkes, sier Sollien.

Regjeringen legger stor vekt på de såkalte bransjeprogrammene, 15 av de 30 millionene til det nye Kompetanseprogrammet skal gå til bransjeprogram.

- Dagens programmer er bra, men inkluderer ikke høyt utdannede. Vi må sørge for at det nye programmet også treffer denne gruppen, slik at vi sammen kan møte de omstillingsutfordringene vi står overfor på en best mulig måte.

Større satsing på forskning nødvendig for å omstille Norge

Akademikerne har i likhet med Høyre tatt til orde for at bevilgningene til forskning og utvikling økes til 1,25 prosent av BNP. I neste års budsjett synker imidlertid andelen til forskning fra 1,06 til 1,03. Totalsummen er på 38,9 milliarder kroner.

- Dette er for lite offensivt i en tid hvor vi er helt avhengig av å satse på forskning og utvikling. Næringslivet skal bli grønnere og mer produktivt, og Norge skal omstille seg til et lavutslippssamfunn innen 2030. Skal vi lykkes med å skape de nye løsningene og arbeidsplassene vi trenger for å redde klimaet, må vi øke forskningsinnsatsen, både i det offentlige og i næringslivet, sier Sollien.

Tall fra OECD viser at Norge investerer under snittet i EU på forskning og utvikling, og det er et godt stykke igjen til målet om at næringslivets FOU-innsats skal utgjøre to prosent av BNP.