Brøytestikkene langs veiene våre er viktige både for bilister og brøytesjåfører, særlig når rufsete vær gir dårlig sikt.

Nå har Statens vegvesen satt i gang et forsøk med nye typer brøytestikker med fluorescerende farge.

– Vi vil teste om brøytestikker laget av fluorescerende materiale kan gi bedre synlighet der det er ekstra vanskelige snø- og siktforhold. Målet med forsøket er å finne ut om fluorescerende brøytestikker kan bidra til tryggere veier, bedre fremkommelighet og økt oppetid på vinterutsatte veistrekninger, sier sjefingeniør Øystein Larsen i Statens vegvesen.  

Fluorescerende materiale er dyrere enn vanlig plast, men har lysegenskaper som kan gi bedre synlighet under enkelte forhold.

Saltfjellet som testlaboratorium

Forsøkene gjennomføres på E6 på Saltfjellet. På en fire kilometer lang strekning like nord for Polarsirkelen er det satt ut ni forskjellige typer brøytestikker. Stikkene er laget av ulike materialer. De har forskjellige farger og ulike typer refleks.

Det er Mesta som har ansvaret for vinterdriften på E6 over Saltfjellet, på oppdrag fra Statens vegvesen. Brøytesjåførene og kontraktledelsen hos Mesta og Statens vegvesen samarbeider om å registrere brøytestikkenes holdbarhet og synlighet.

I tillegg er det satt ut to brøytestikker av hver type på brøytestasjonen på fjellet. Disse skal stå ute i flere år for å se hvordan materialet og fargen påvirkes over lang tid. I tillegg gjøres det kontrollerte belastninger av stikkene på lukket bane og i laboratorium.

Hvorfor bruker vi plast?

I dag brukes det brøytestikker av plast og bambus langs riksveiene. Statens vegvesen har gjennomført flere forsøk de siste to vintrene for å sammenligne med nye typer stikker som er kommet på markedet.

– Vi bruker om lag 80 % brøytestikker av plast, og 20 % bambus. Brøytestikker av plast er dyrere i innkjøp enn bambus, men de tåler mer, og en større andel kan brukes om igjen flere vintre, sier Øystein Larsen.

Vegvesenet har testet brøytestikker av resirkulert plast, pil og furu og sammenlignet med de tradisjonelle materialene.

– Vi vurderte synligheten til brøytestikkene under ulike værforhold og hvor godt de tålte belastningene fra brøytingen i løpet av vinteren. Vi samlet inn de skadde brøytestikkene for å dokumentere skadetype og årsak, sier Larsen.

Plaststikkene var mest holdbare. Brøytestikkene av bambus og pil fikk flere skader, og da får entreprenøren mer jobb med å erstatte de ødelagte stikkene med nye underveis i vintersesongen. I tillegg kan de få spisse ender når de knekker, og dermed utgjøre en risiko for folk og dyr som tråkker på dem, eller hvis de kommer inn i dyrefôr.

Furustikkene tålte ikke påkjenningene fra snø og brøyteutstyr, og er derfor ikke egnet for bruk langs riksvegene.

Multiconsult har gjort en livsløpsanalyse av brøytestikker. Trematerialer og resirkulert plast gir lavest CO2-utslipp i produksjon, men trematerialene har dårligere holdbarhet og synlighet og kan sjeldnere gjenbrukes.

Etter hvert vil en få mer erfaring med brøytestikker av resirkulert plast. Inntil videre er det røde brøytestikker i ny plast som er testvinneren.

Setter ut og samler inn 600 000 hvert år

Statens vegvesens driftsentreprenører setter ut ca. 600 000 brøytestikker langs riksvegene hvert år.  Brøytestikkene samles inn om våren, og en stor del av disse brukes om igjen neste vinter. Rester av skadde brøytestikker plukkes opp sammen med søppel etter vinteren, og ødelagte plaststikker sendes til gjenvinning.

– Det er viktig at brøytestikkene uansett type samles inn så snart som mulig når vinteren er over, og at rester plukkes opp så tidlig som mulig etter at det er blitt bart og før vegetasjon vokser opp, sier Øystein Larsen i Statens vegvesen.