Staten må slutte å profittere på idretten: Kutt momsen

Innen idretten veksler merverdiavgiften mellom 25 %, 12 % og 0.

– Regnskap Norge mener momsreglene for breddeidretten er unødvendig kompliserte. I motsetning til eliteidretten, som driver kommersielt, bygger breddeidretten i stor grad på frivillig innsats. Derfor foreslår vi at momsreglene må forenkles. Det kan umulig være et mål at staten skal profittere på frivillig innsats, sier Rune Aale-Hansen, adm. dir. i Regnskap Norge.

Reglene for merverdiavgift er kompliserte og oppleves urimelige for breddeidretten som i hovedsak driver frivillig og ikke kommersielt. Regnskap Norge mener det er et stort potensial for forenklinger, og oppfordrer kulturministeren til å gå i tett dialog med finansministeren om å forenkle momsreglene for breddeidretten. For adgang til fotballkamper og andre idrettsarrangementer skal det normalt beregnes 12 % mva. på inngangsbilletten. Forutsetningen er at idrettslaget er registreringspliktig, dvs. når omsetningen av inngangsbilletter har passert 3 millioner kroner i løpet av en periode på 12 måneder.

– I utgangspunktet er beløpsgrensen satt høyt for å skjerme den frivillige delen av idretten. Mindre idrettslag når sjelden denne grensen, og skal derfor ikke registreres for salg av inngangsbillettene. Likevel kan det oppstå registreringsplikt på bakgrunn av annen avgiftspliktig omsetning, for eksempel salg av reklame på banen, forteller Rune Aale-Hansen, adm. dir. i Regnskap Norge:

– For reklameomsetning gjelder registreringsgrensen på 140 000 kroner; forutsatt at idrettslaget er ansett som en veldedig eller allmennyttig organisasjon. I så fall skal det beregnes 25 % mva. av reklameomsetningen, men ikke av inngangsbillettene, så lenge ikke denne omsetningen isolert sett er over 3 millioner kroner. Med andre ord – dette er ikke lett.

Rare unntak fra hovedregelen

– Momsregelverket er ikke bare komplisert, det har også rare unntak. For de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for menn, gjelder ikke registreringsgrensen på 3 millioner kroner; her er vi tilbake til de alminnelige registreringsgrensene på 50.000 og 140.000 kroner for veldedige og allmennyttige organisasjoner. Tilsvarende gjelder ikke for kvinner, forteller Regnskap Norge-direktøren:

– Et idrettslag må altså passe på hva slags sport som utøves, hvilken divisjon laget er i, om det er kvinner eller menn som spiller, om det foreligger alminnelig registreringsplikt, om idrettslaget er en veldedig eller allmennyttige organisasjon, og om beløpsgrensen på 3 millioner kroner kommer til anvendelse.

Også omsetning av kioskvarer er komplisert

Salg av mat og drikke fra kiosk er vanligvis avgiftspliktig med den alminnelige satsen på 25 %, og beløpsgrensen for ideelle organisasjoner er 140.000 kroner. For andre næringsdrivende er beløpsgrensen 50.000 kr.

– Kiosksalg fra frivillige organisasjoner kan imidlertid være unntatt. Det er riktignok ikke noe idrettslaget selv kan velge. Derimot må idrettslaget holde oversikt over om kiosken bare er åpen under idrettsarrangementer, om de som betjener kiosken jobber frivillig og uten lønn, om mer enn 80 % av omsetningen skjer til tilskuere og om det er et magert utvalg av varer som ikke inkluderer alkohol. Dersom disse vilkårene er oppfylt, får idrettslaget unntak fra mva-plikten, sier Aale-Hansen.

Fradragsretten for mva.

– En ting er å holde styr på hvilke varer og tjenester det skal beregnes mva. på, det er vanskelig nok. Minst like komplisert er det å finne ut hvor stor fradragsrett idrettslaget har for inngående mva. Her må man holde styr på hvilke kostnader som knyttes til den enkelte salgsaktiviteten, og om denne er avgiftspliktig eller ikke. Kostnader som gjelder idrettslaget som sådan, for eksempel regnskapsføring, må fordeles forholdsmessig basert på avgiftspliktig og unntatt omsetning. Sentralt her er om idrettslaget har de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for menn, og om disse har rykket ned i løpet av året – det får betydning for avgiftsplikten og fradragsretten. Det er også viktig å ikke blande inn inntektene som ikke regnes som omsetning i beregningene, for eksempel egenandeler fra medlemmer og tilskudd.

Fakta – flere momsregler:

Det er i tillegg egne regler for en rekke andre aktiviteter idrettslaget kan bedrive. For å nevne noe:

• Varer og tjenester som inngår i medlemskontingenten er unntatt fra mva. Unntaket for medlemskontingenter gjelder ikke for inngangsbilletter til avgiftspliktige idrettsarrangementer.
• Treningsavgift er unntatt fra mva.
• Egenandeler for medlemmers deltakelse på cuper, reiser, sosiale arrangementer mm. anses ikke som omsetning, og det skal ikke beregnes mva.
• Salg av varer som drakter, utstyr mm. til medlemmer uten fortjeneste anses ikke som næringsvirksomhet og skal ikke avgiftberegnes.
• Salg av annonser i medlemsblad og lignende er unntatt fra mva. Vilkåret er at det ikke utgis flere enn fire publikasjoner med reklameinnslag i løpet av en 12-måneders periode.
• Idrettslags salg av varer fra enkeltstående og kortvarige salgsarrangementer er unntatt fra mva. Vilkåret er at salgsarrangementet ikke varer mer enn fire dager og at det benyttes ulønnet arbeidskraft.
• Salg av varer til betydelig overpris, for eksempel dørsalg av toalettruller, er unntatt mva. Med betydelig overpris menes salgsvederlag som er minst seks ganger innkjøpspris. Denne omsetningen trekker ned fradragsretten for inngående mva. Hvis vederlaget ikke kvalifiserer til «overpris», skal det beregnes 25 % mva.
• Salg av reklame på banen og klubbhuset ansees som avgiftspliktig reklameinntekt med 25 % mva.
• Det skal beregnes 12 % mva. ved utleie av lokaler i idrettsanlegg til konferanser og møter, men bare for dem som er registreringspliktige for omsetning av inngangsbilletter til idrettsarrangementer. Er man ikke registreringspliktig for inngangsbillettene kommer unntaket om utleie av fast eiendom til anvendelse. Likevel, er det utleie med servering, så kan det blir tale om avgiftsplikt med 25 %.