Ph.d.-programmet «Helse og velferd» tar utgangspunkt i sosialvitenskap, helsevitenskap, folkehelsevitenskap og idrettsvitenskap.

Det gjør dette doktorgradsprogrammet mye bredere enn det man har innen feltet i dag på Høgskolen i Innlandet.

Utvikle og beholde ny kunnskap

Det nye doktorgradsprogrammet holder til på Fakultet for helse- og sosialvitenskap på studiestedene Lillehammer og Elverum, og har kommet i stand etter et tett samarbeid med Sykehuset Innlandet.

Utdanningen vil gi forskere oppdatert og relevant kunnskap om alt fra fysisk og psykisk helse, barnevern, sosialhjelp, folkehelse og livsmestring, for å nevne noen sentrale felt.

– Hvorfor er områdene helse og velferd viktige å satse på?

– Velferdsbegrepet er viktig for alle. Det er knyttet til den norske velferdsstaten og oppbyggingen av Norge. Hele regionen er tjent med at helse- og velferdssektoren har høy forskningsbasert kunnskap, forteller professor Mari Rysst, som skal lede det nye doktorgradsprogrammet.

– Det er ekstremt viktige størrelser dere skal forske nærmere på her. Statsforvalteren i Innlandet har vært inne i prosessen rundt dette programmet, og det er ikke uten grunn. Regionen vår trenger dette doktorgradsprogrammet innen helse og velferd spesielt mye, sa statsforvalter Knut Storberget under åpningen mandag.

Problemet har vært at de som har ønsket seg en doktorgrad innen dette viktige feltet har måttet gjøre det utenfor Innlandet. Det har vært en lekkasje av forskere til de store universitetene, og mange har blitt værende der.

Allerede nå er 20 stipendiater tatt opp i det nye programmet på Høgskolen i Innlandet, og flere kommer til i løpet av høsten.

– Det er mye forskning på helse og velferd om i landet, men det er svært viktig for høgskolen og Innlandet at vi har fått på plass et eget tilbud her. Det vil bety at vi kanskje kan få flere forskere til å utvikle kunnskap her, og bli her, sier Rysst.

Vil bidra til utvikling av Innlandet

Tankene om HELVEL kom første gang i 2017 etter fusjonen mellom Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark.

Kravet om kun et doktorgradsprogram for hvert av de nye fakultetene man fikk den gangen krevde at man tenkte nytt. Det programmet man hadde fra før var for smalt – det dekket ikke alle fagområdene på det nye fakultetet.

– Hva betyr det for høgskolen å starte opp HELVEL?

– Dette betyr veldig mye fordi det er en doktorgrad som favner alle de sterke fagmiljøene som dette fakultetet har. I tillegg er det en doktorgrad med et innhold som vil være veldig relevant for samarbeidspartnerne våre, og programmet er fremtidsrettet, sier rektor på høgskolen, Peer Jacob Svenkerud.

Sykehuset Innlandet har altså vært en pådriver og stått sentralt i arbeidet med å få på plass HELVEL.

– Forskning er en av sykehusets fire lovpålagte hovedoppgaver, og vi skal selv bidra til ny kunnskap som skal gjøre tjenestene bedre. Det å kunne ha relevante forskerutdanningsmuligheter i nærmiljøet blir derfor viktig, forteller forskningsdirektør på Sykehuset Innlandet, Ingeborg Hartz.

Sykehuset Innlandet har i dag om lag 70 ansatte i doktorgradsløp, som i hovedsak veiledes fra eget forskningsmiljø, men som er tatt opp på ulike doktorgradsprogrammer i Norge.

– Nå håper vi at flere av de fremtidige stipendiatene våre kan ta doktorgraden sin i Innlandet, sier Hartz.

Et skritt nærmere universitetsstatus

Det nye doktorgradsprogrammet skal altså gå bredt til verks med fokus på helse og velferd. Det skal også involvere flere fagfolk og flere fagområder.

Og det er ikke dumt med tanke på at høgskolen ønsker å bli universitet.

– Dette er en definitiv styrking av universitetssøknaden. Det at vi viser at vi har spisse utdanninger som faktisk adresserer helt reelle behov i samfunnet, og som har tunge fagmiljøer knyttet til seg, betyr noe, sier Svenkerud.

Og nettopp det å knytte sammen fagmiljøer er Sykehuset Innlandet opptatt av, forteller forskningsdirektør Ingeborg Hartz.

– Et slikt doktorgradsprogram kan bidra til å samle forskningsmiljøene og gjøre at vi står sterkere sammen i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Dette vil igjen bidra til å skape attraktive rekrutterende miljøer i Innlandet, både i Sykehuset Innlandet og ved utdanningsinstitusjonene. Og det potensialet må vi ta ut.