Sogn og Fjordane: Åtte brefrontar har trekt seg tilbake 11 meter

– Mange norske brear hadde framstøyt på 1990-talet, men etter år 2000 har alle brefrontane trekt seg tilbake, seier glasiolog i NVE Hallgeir Elvehøy.

Negativ massebalanse i lengre tid

NVE sine målingar av massebalanse på brear – forholdet mellom kor mykje snø som legg seg på breen i løpet av vinteren og kor mykje snø og is som smeltar om sommaren, – viser at i 2020 fekk seks brear masseoverskot, to brear var i balanse, medan to brear hadde underskot.

Breane i Noreg har minka mykje både i lengde, areal og tjukkleik sidan år 2000. Men samanlikna med  perioden frå 2000 til 2019 hadde åtte av dei målte breane vesentleg betre massebalanse i 2020. Årsaka til det er ein uvanleg snørik vinter kombinert med at snø- og issmeltinga gjennom sommaren var om lag som gjennomsnittet for perioden etter 2000. Mest snø var det på Ålfotbreen i Nordfjord der snølaget tilsvara 5000 millimeter nedbør.

– Breane i Noreg har den same utviklinga som breane i resten av verda. Årsaka til at brefrontane trekk seg tilbake er at massebalansen har vore negativ i lengre tid. Dei ti breane der vi måler massebalanse har i gjennomsnitt minka om lag 15 meter i tjukkleik sidan år 2000, forklarer Hallgeir Elvehøy.

Sogn og Fjordane

I breområda i Sogn og Fjordane har åtte målte brefrontar i snitt trekt seg tilbake 11 meter. Fem av disse brefrontane har trekt seg tilbake mellom 181 og 583 meter dei siste 20 åra. Nigardsbreen trakk seg tilbake berre 4 meter i år, men den har trekt seg tilbake 583 meter i løpet av dei siste 20 åra.

Massebalansemålingane på Ålfotbreen i Bremanger og Nigardsbreen i Luster har vist at Ålfotbreen har vorte om lag 20 meter tynnare dei siste 20 åra, medan Nigardsbreen berre har minka med om lag 2 meter. Begge breane fekk svært mykje snø i vinter, medan sommarsmeltinga var litt mindre enn gjennomsnittet for dei siste 20 åra. Dermed fekk både Nigardsbreen og Ålfotbreen eit stort overskot i år.

Les meir om dei ti breane.

Fakta: Tilbakegang for brefrontane

• Størst tilbakegang i år hadde Gråfjellsbrea ved Folgefonna (-47 meter) og Engabreen ved Svartisen (-46 meter).
• Seks brefrontar hadde inga endring, medan ein bre hadde litt framgang.
• Midlare tilbakegang for dei 30 breane er 14 meter.
• Dei 30 breane med brefrontmålingar i 2020 utgjer om lag 12 prosent av brearealet i Noreg.
• Dei siste 20 åra har 19 brear med samanhengande målingar i gjennomsnitt gått tilbake 336 meter