Medietilsynet har i en årrekke kartlagt barn og unges medievaner. På oppfordring fra barn og unge selv, har vi i årets barn og medier-undersøkelse stilt flere nye spørsmål om nakenbilder, erfaringer med pornografi og skadelig innhold. Svarene avdekker at mange unge utsettes for digitale opplevelser de aldri har bedt om. Halvparten av norske 13 –18-åringer er blitt spurt om å dele nakenbilder. Fire av ti har selv fått slike bilder, og ofte er det ukjente personer som sender nakenbildene.

Hva bør vi så gjøre? Skal vi trekke ut kontakten, lage forbud, sette og håndheve høyere aldersgrenser og overvåke barn og unges digitale aktiviteter? Nei, Medietilsynet tror ikke denne type kontrolltiltak er løsningen. Ytringsfrihet og retten til informasjon og deltakelse er sentrale rettigheter i et demokrati, også for barn og ungdom. Derfor må de lære å håndtere både muligheter og utfordringer teknologien gir.

Alle vi som er foreldre har et stort ansvar, Derfor er det alarmerende at kun fem prosent med barn i alderen 13 – 17 år tror at deres barn har mottatt nakenbilder, når hele 42 prosent av de unge selv forteller at de har mottatt slike bilder. Medietilsynet har laget en samtaleguide med konkrete råd til foreldre og barn om hvordan uønskede hendelser bør håndteres.

Noen prøver å skape inntrykk av at det er vanlig blant barn og unge å dele nakenbilder. Det er heldigvis feil. Bare tolv prosent har sendt et nakenbilde av seg selv til andre. Men det er en utfordring at mange foreldre og ungdommer ikke vet hva som er lov og hva som er forbudt. Kort fortalt er det ulovlig å sende nakenbilder til noen som ikke har samtykket, og seksualiserte bilder skal uansett ikke sendes til barn under 16 år. Det er heller ikke lov å ta, ha eller dele slike bilder av noen under 18 år. De som likevel opplever noe slikt, bør ta et skjermbilde og anmelde saken til politiet. Bare slik kan vi stoppe digital blotting.

Medietilsynet støtter Justis- og beredskapsdepartementets forslag om lovendringer som skal gjøre det tydeligere at all spredning, fremstilling og anskaffelse av krenkende bilder er straffbart. Forslaget innebærer også at straffenivået heves fra bøter til fengselsstraff for de organiserte og groveste lovbruddene. Videre må ulike myndigheter styrke samarbeid og koordinering, og Medietilsynet mener at det derfor er behov for en nasjonal strategi på barn og medier-feltet. Sammen må vi gjøre det vi kan for å legge til rette for at barna våre får en trygg digital barndom, uten digital blotting.

Mari Velsand
Direktør i Medietilsynet