Slo tilbake kutt i sykelønna - flere gjennomslag for LO

I det hele tatt fikk LO betydelig gjennomslag for en tenkning som vektlegger de mange positive sidene ved den norske sykelønnsordningen og at den virker arbeidsinkluderende, legger LO-nestlederen til.

Utvalgets flertall foreslår videre en delvis forskyvning av arbeidsgivers finansieringsansvar for sykepenger, slik at korttidsfravær blir billigere og langtidsfravær blir dyrere. Tanken er å styrke arbeidsgivers insentiver til å gjennomføre tiltak som motvirker arbeidstakers langtidsfravær. LO gikk mot disse forslagene og fremmet som eneste medlem i utvalget dissens fordi det med høy sannsynlighet vil gjøre det vanskeligere å inkludere utsatte grupper i arbeidslivet.

-          Det er helt åpenbart at dette kan ramme flere grupper. Hvis Per og Kari står likt ved en jobbsøknad, er det statistisk Kari som har størst sjanse for å ha langtidsfravær. Vi vet hvem de fleste arbeidsgivere da vil velge, sier Hessen Følsvik.

Sysselsettingsutvalget foreslår også å innføre forsøk med en ny form for arbeidsrelatert uføretrygd der en kan være gradert uføretrygdet og arbeide med en lavere lønn, tilpasset ens produktivitet og arbeidsevne.

-          LO kan ikke akseptere dette forslaget og har fremmet en dissens som eneste medlem av utvalget. Det å bestemme en persons arbeidsproduktivitet som grunnlag for den trygdejusterte lønnen, er en komplisert, om ikke umulig oppgave. Dette er en måte å måle mennesker på som vi ikke kan stå inne for. Ordningen kan smitte og lede til et press for lavere lønn for andre sårbare grupper, sier LO-nestlederen.

LO går mot forslaget om å gjøre det vanskeligere for unge mennesker å motta arbeidsavklaringspenger og fremmet også her en dissens.

-          Dette forslaget følger opp både ekspertutvalgets og den borgerlige regjeringens aktive innsats for å svekke denne ordningen, særlig for unge. Mange av de unge vil kunne havne i en meget vanskelig økonomisk situasjon, som vil gjøre livet enda vanskeligere for dem. Det er ikke greit, sier Peggy Hessen Følsvik.

Når det gjelder kompetanse, kvalifisering, og ikke minst anerkjennelsen av mekanismene i den norske arbeidslivsmodellen, er LO godt fornøyd med konklusjonene i rapporten.

Les utfyllende notat om LOs standpunkter på rapporten her:

https://www.lo.no/nyhetsrommet/slo-tilbake-kutt-i-sykelonna-flere-gjennomslag-for-lo/

Bakgrunn: 

• Sysselsettingsutvalgets leder, professor Steinar Holden (UiO), presenterte torsdag 11. februar utvalgets endelige forslag for regjeringen, ved arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
• LO lanserte i kjølvannet av oljekrisen forslaget om et sysselsettingsutvalg, som ble opprettet i 2018. Bakgrunnen var 10 år med fallende sysselsettingsandel, altså andel av befolkningen som er i jobb. Globalisering, digitalisering og sosial dumping har bidratt til denne utviklingen. Ideen var altså at et sysselsettingsutvalg ville kunne foreslå tiltak for å snu denne fallende trenden.
• Regjeringen satte ned et utvalg som i første fase ikke hadde med partene i arbeidslivet. Mandatet fra regjeringen avgrenset arbeidet til i hovedsak å handle om hvordan man kan begrense ordninger for inntektssikring, ikke minst sykelønnsordningen.
• I andre og siste fase av arbeidet til utvalget, ble partene i arbeidslivet invitert inn, for å drøfte videre med utgangspunkt i ekspertutvalgets forslag fra første fase.
• LOs hovedmål med deltakelsen i fase to har vært todelt; å få lagt bort ekspertutvalgets mest usosiale forslag og å få inn en mer helhetlig forståelse av arbeidsmarkedets utfordringer i rapporten.
• Diskusjonen har vært preget av ekspertutvalgets opprinnelige forslag om å redusere kompensasjonsgraden fra 100 til 80 prosent av lønnen etter seks måneders sykmelding. LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene har klart å fjerne dette forslaget i sin helhet.
• Utvalget framhever nå de positive sidene ved den norske modellen og trepartssamarbeidet, deriblant høy vekst, høy sysselsetting og god inkludering.
• LO har markert at mangelfull arbeidsinkludering må sees i lys av nedgangstidene i kjølvannet av finanskrisen (2008) og oljekrisen (2014), økende ulikheter og konsentrert markedsmakt, framfor et ensidig fokus på insentivtenkning og velferdsordningene. Rapporten reflekterer også i større grad mer av det som den norske modellen bygger på, som for eksempel en ekspansiv finanspolitikk for å sikre høy sysselsetting og inkludering på arbeidsmarkedet under kriser.