Norges geologiske undersøkelse - NGU

Slipte sverd med trønderske bryner

Del
Brynesteiner fra Mostadmarka fulgte vikingene ut i verden. Forskere har avdekket en omfattende produksjon av bryner i skogsområdet sør for Hommelvik i Malvik kommune.
Her er det aktuelle steinbruddet Heingruva i Mostadmarka. Nå er det fylt med vann. Alle foto: Tom Heldal/NGU
Her er det aktuelle steinbruddet Heingruva i Mostadmarka. Nå er det fylt med vann. Alle foto: Tom Heldal/NGU

- Trolig foregikk denne bryneproduksjonen i en flere hundre år lang periode mellom cirka år 700 og langt inn i middelalderen. Vikingene brukte steinene til å slipe kniver, økser og sverd, forteller forsker Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).  

 Han er en av forskerne bak de nye funnene, som nylig ble publisert i Journal of Maritime Archaeology.Forskningsarbeidet er resultat av et tverrfaglig samarbeid mellom arkeologene Irene Baug fra Universitetet i Bergen (UiB) og Dagfinn Skre fra Universitetet i Oslo (UiO), og geologene Tom Heldal fra NGU og Øystein Jansen fra UiB.  

Grundige analyser 

I mange år har geologer og arkeologer stusset over opphavet til brynesteiner som er funnet blant annet i vikingbyen Ribe i Danmark og i Hedeby i Nord-Tyskland. Steinene var produsert av finkornet skifer, gjerne i fiolett til blåfiolett farge. 

 - Vi har antatt av steinene kunne være produsert i Norge, men først nå har vi identifisert produksjonsområdet til skiferbrynene, som hadde så stor utbredelse i vikingtiden, forteller arkeologprofessor Dagfinn Skre ved Universitetet i Oslo. 

 Ved hjelp av kjemiske analyser og granskning av mineralsammensetningen i brynene, gjort av Jasmin Schönenberger og Ann E. Karlsen ved NGU-Lab, fant forskerne svaret; Mostadmarka mellom Malvik og Selbu i Trøndelag. 

Varer til eksport 

I Mostadmarka har man altså produsert bryner siden tidlig 700-tall – bryner som allerede i denne perioden ble eksportert sørover i Skandinavia, blant annet til danske Ribe på vestkysten av Jylland. 

Arkeolog Irene Baug forklarer at man i løpet av vikingtiden ser en økning i utnyttelsen av utmarksressurser, blant annet steinbryting, der utvinningen gjekk langt utover det lokale behovet. En storskala produksjon av bryner i Mostadmarka vokser imidlertid fram allerede på 700-tallet. 

- Eksporten av brynene i denne perioden er dermed et av de tidligste bevis på langdistansehandel knyttet til handelsvarer fra nordlige deler av Skandinavia i vikingtiden, forteller Baug og legger til: 

- Dette var nyttevarer og råvarer som skulle distribueres videre for et større marked. Bryner var en av de viktigste redskapene i vikingtiden, både i husholdet og blant håndverkere. De var nødvendige for å slipe alle typer redskaper, som kniver, økser, nåler, piler og sverd. 

Skipet ut fra Lade 

Tidligere forskning tyder på at en stor del av brynene vi finner fra vikingtiden i Nord-Europa stammer fra Norge. Fra cirka 800-tallet og framover ble brynene etter alt å dømme produsert i steinbrudd i Eidsborg i Telemark. 

- Produksjonen i Mostadmarkabegynner altså rundt 100 år før den storstilte bryneproduksjonen i Telemark, sier Baug. 

Distribusjonen av Mostadmarka-bryner har nå også gitt forskerne ny kunnskap om varehandel og handelskontakter – og transporten langs vestkysten av Norge fra 700-tallet av.  

- Brynene ble trolig skipet ut fra Lade i Trondheim. Fra 800-1000-tallet var Lade et stormannsgods tilhørende Lade-jarlene. Lade-jarlene var viktige maktpolitiske aktører i Norge i denne perioden. Dette knytter distribusjonen og handelen med brynene til samfunnets øvre sjikt i vikingtid, forklarer Irene Baug. 

Fredet kulturminne 

Forsker Tom Heldal opplyser at de nye opplysningene har stor betydning for forvaltningen av steinbruddet i Mostadmarka. 

- Alderen på bruddet gjør at det nå må defineres som et automatisk fredet kulturminne etter Kulturminneloven. Det er dermed ulovlig å sette i gang tiltak som kan skade, ødelegge eller forandre steinbruddet. Man har heller ikke lov å grave i skrottippene rundt bruddveggen, sier han. 

Forskerne tar nå sikte på å måle opp steinbruddet og skrottippene. De vil også kontakte kulturminnemyndighetene i Trøndelag for å informere om funnet. Mange spørsmål står likevel ubesvart: Hvem var det som sto bak produksjonen? Hvem eide bruddene? Hvem var det som sørget for den langstrakte distribusjonen av brynene? 

Her er artikkelen

Kontakter

Forsker Tom Heldal,
Norges geologiske undersøkelse,
E-post: tom.heldal@ngu.no
Telefon: 990 91 739

Bilder

Her er det aktuelle steinbruddet Heingruva i Mostadmarka. Nå er det fylt med vann. Alle foto: Tom Heldal/NGU
Her er det aktuelle steinbruddet Heingruva i Mostadmarka. Nå er det fylt med vann. Alle foto: Tom Heldal/NGU
Last ned bilde
En skrottipp med skiferrester fra det gamle steinbruddet.
En skrottipp med skiferrester fra det gamle steinbruddet.
Last ned bilde
Her er bryneemner ved steinbruddet i Mostadmarka.
Her er bryneemner ved steinbruddet i Mostadmarka.
Last ned bilde

Om Norges geologiske undersøkelse - NGU

Norges geologiske undersøkelse - NGU
Leiv Eirikssons vei 39
7040 Trondheim

73 90 40 00http://www.ngu.no

NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann i Norge.

NGU skal aktivt bidra til at geofaglig kunnskap utnyttes til en effektiv og bærekraftig forvaltning av landets naturressurser og miljø. Som forskningsbasert forvaltningsorgan er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål.

NGU er en etat under Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD).

Følg pressemeldinger fra Norges geologiske undersøkelse - NGU

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges geologiske undersøkelse - NGU på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norges geologiske undersøkelse - NGU

HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye