Slipte sverd med trønderske bryner
- Trolig foregikk denne bryneproduksjonen i en flere hundre år lang periode mellom cirka år 700 og langt inn i middelalderen. Vikingene brukte steinene til å slipe kniver, økser og sverd, forteller forsker Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Han er en av forskerne bak de nye funnene, som nylig ble publisert i Journal of Maritime Archaeology.Forskningsarbeidet er resultat av et tverrfaglig samarbeid mellom arkeologene Irene Baug fra Universitetet i Bergen (UiB) og Dagfinn Skre fra Universitetet i Oslo (UiO), og geologene Tom Heldal fra NGU og Øystein Jansen fra UiB.
Grundige analyser
I mange år har geologer og arkeologer stusset over opphavet til brynesteiner som er funnet blant annet i vikingbyen Ribe i Danmark og i Hedeby i Nord-Tyskland. Steinene var produsert av finkornet skifer, gjerne i fiolett til blåfiolett farge.
- Vi har antatt av steinene kunne være produsert i Norge, men først nå har vi identifisert produksjonsområdet til skiferbrynene, som hadde så stor utbredelse i vikingtiden, forteller arkeologprofessor Dagfinn Skre ved Universitetet i Oslo.
Ved hjelp av kjemiske analyser og granskning av mineralsammensetningen i brynene, gjort av Jasmin Schönenberger og Ann E. Karlsen ved NGU-Lab, fant forskerne svaret; Mostadmarka mellom Malvik og Selbu i Trøndelag.
Varer til eksport
I Mostadmarka har man altså produsert bryner siden tidlig 700-tall – bryner som allerede i denne perioden ble eksportert sørover i Skandinavia, blant annet til danske Ribe på vestkysten av Jylland.
Arkeolog Irene Baug forklarer at man i løpet av vikingtiden ser en økning i utnyttelsen av utmarksressurser, blant annet steinbryting, der utvinningen gjekk langt utover det lokale behovet. En storskala produksjon av bryner i Mostadmarka vokser imidlertid fram allerede på 700-tallet.
- Eksporten av brynene i denne perioden er dermed et av de tidligste bevis på langdistansehandel knyttet til handelsvarer fra nordlige deler av Skandinavia i vikingtiden, forteller Baug og legger til:
- Dette var nyttevarer og råvarer som skulle distribueres videre for et større marked. Bryner var en av de viktigste redskapene i vikingtiden, både i husholdet og blant håndverkere. De var nødvendige for å slipe alle typer redskaper, som kniver, økser, nåler, piler og sverd.
Skipet ut fra Lade
Tidligere forskning tyder på at en stor del av brynene vi finner fra vikingtiden i Nord-Europa stammer fra Norge. Fra cirka 800-tallet og framover ble brynene etter alt å dømme produsert i steinbrudd i Eidsborg i Telemark.
- Produksjonen i Mostadmarkabegynner altså rundt 100 år før den storstilte bryneproduksjonen i Telemark, sier Baug.
Distribusjonen av Mostadmarka-bryner har nå også gitt forskerne ny kunnskap om varehandel og handelskontakter – og transporten langs vestkysten av Norge fra 700-tallet av.
- Brynene ble trolig skipet ut fra Lade i Trondheim. Fra 800-1000-tallet var Lade et stormannsgods tilhørende Lade-jarlene. Lade-jarlene var viktige maktpolitiske aktører i Norge i denne perioden. Dette knytter distribusjonen og handelen med brynene til samfunnets øvre sjikt i vikingtid, forklarer Irene Baug.
Fredet kulturminne
Forsker Tom Heldal opplyser at de nye opplysningene har stor betydning for forvaltningen av steinbruddet i Mostadmarka.
- Alderen på bruddet gjør at det nå må defineres som et automatisk fredet kulturminne etter Kulturminneloven. Det er dermed ulovlig å sette i gang tiltak som kan skade, ødelegge eller forandre steinbruddet. Man har heller ikke lov å grave i skrottippene rundt bruddveggen, sier han.
Forskerne tar nå sikte på å måle opp steinbruddet og skrottippene. De vil også kontakte kulturminnemyndighetene i Trøndelag for å informere om funnet. Mange spørsmål står likevel ubesvart: Hvem var det som sto bak produksjonen? Hvem eide bruddene? Hvem var det som sørget for den langstrakte distribusjonen av brynene?
Kontakter
Forsker Tom Heldal,
Norges geologiske undersøkelse,
E-post: tom.heldal@ngu.no
Telefon: 990 91 739
Bilder
Om Norges geologiske undersøkelse - NGU
Leiv Eirikssons vei 39
7040 Trondheim
73 90 40 00http://www.ngu.no
NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann i Norge.
NGU skal aktivt bidra til at geofaglig kunnskap utnyttes til en effektiv og bærekraftig forvaltning av landets naturressurser og miljø. Som forskningsbasert forvaltningsorgan er NGU også de andre departementenes faginstans i geofaglige spørsmål.
NGU er en etat under Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD).
Følg pressemeldinger fra Norges geologiske undersøkelse - NGU
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges geologiske undersøkelse - NGU på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges geologiske undersøkelse - NGU
Østlandet rystet av kraftige jordskjelv i forhistorsik tid3.7.2019 06:00:00 CEST | Pressemelding
Et eller flere sterke jordskjelv har rammet Østlandet i forhistorisk tid. Forskere har avdekket en lang rekke svære jordskred i slake skråninger som kun kan stamme fra jordskjelv.
Klimaendringer gir økt fjellskredfare29.4.2019 08:00:00 CEST | Pressemelding
Økte temperaturer bidrar etter alt å dømme til at det ustabile fjellpartiet Gámanjunni 3 i Troms nå rører på seg mer enn før. Det mener forskere som har beregnet bevegelsene i fjellet siden siste istid.
- Nasjonalmuseet har stor betydning for steinbransjen5.2.2019 13:13:45 CET | Pressemelding
Det sier daglig leder for Oppdal Sten AS, som fikk i oppdrag å levere skifer til det nye Nasjonalmuseet i Oslo. – Viktig å velge norsk stein, forteller Statsbygg, som står for byggingen av museet.
Godt fiske med nye havbunnskart4.2.2019 13:07:02 CET | Pressemelding
Fiskere har gjort seg gode erfaringer med bruk av nye detaljerte sjøbunnskart. Fangsten er blitt større, drivstofforbruket mindre, og skadene på utstyret redusert.
Har avslørt alderen på Norges største skjelv14.1.2019 08:00:00 CET | Pressemelding
Norges største jordskjelv skjedde for mindre enn 6300 år siden. Tidligere har forskere antatt at den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Masi oppsto rett etter siste istid.