Slik vil Stavanger håndtere ekstremregn

Rapporten, eller skybruddsplanen, belyser omfanget av oversvømmelser og skader for bebyggelse og infrastruktur ved ekstremnedbør i Stavanger kommune. Det har man gjort ved å koble sammen byens avløpsmodeller og regnvannets strømning på terreng.

– Skybruddsplanen gir oss et nytt kunnskapsgrunnlag og blir et viktig verktøy i kommunens arbeid med arealplanlegging, klimatilpassing og samfunnssikkerhet framover, sier Ingerid Pegg, rådgiver for overvann og klimatilpasning i Stavanger kommune.

Ved modelleringen av hvor vannet tar veien, ser man for seg tre trinn før vannet forhåpentligvis ledes ut i en mottaker: Infiltrering, forsinking og fordrøyning og utleding til trygg flomvei.

Det er også beskrevet mulige tiltak for å håndtere de store nedbørshendelsene.

– Vi vil bruke eksisterende gater som flomveier og lede flomvann til grøntarealer hvor det blir naturlig forsinket. Andre tiltak går ut på flomvern rundt bygninger til beskyttelse og bekkeåpninger, sier oppdragsleder Svein Ole Åstebøl i COWI.

Ambulansen må frem

I rapporten har COWI spesielt undersøkt hva slags risiko ekstremnedbør har for liv, helse og fremkommelighet.

– Gjennom historien er arealene i byen endret med bebyggelse, asfalt og rør, og vi ser at selv om ledningssystemene ikke er dimensjonert for å håndtere store mengder vann, greier de å ta unna mye regnvann i en ekstremsituasjon. Det forutsetter at slukene fungerer som forventet, sier Vegard Ulland, miljørådgiver for vann og flom i COWI.

Vann- og avløpssektoren i Norge krever enorme investeringer, hele 332 milliarder kroner, ifølge en rapport utført av COWI, Oslo Eonomics og Kinei.

Rapporten viser forekomsten av oversvømmelse og skader ved nedbør opp til 80 mm i timen, noe man sjeldent opplever, men som har blitt målt de siste årene i både Norge (Vigrestad, Nedre Eiker), Sverige (Malmø) og Danmark (København).

I tiden som kommer vil kommunen foreta en prioritering av skadeforebyggende tiltak slik som endret utforming av veier, sikring av utsatte eiendommer, bekkeåpning eller sette av arealer som kan oversvømmes.

– Hvis veier har så mye vann på seg at ambulansen eller andre nødetater ikke kommer frem, er ikke det bra. Skybruddsplanen gir oversikt over viktige evakueringsveier og hvor vanndybden er større enn akseptabelt. Det kan stå om liv eller død, sier Vegard Ulland.

Godt rustet til håndtering

Rapporten deler inn Stavanger i områder og undersøker hva slags innvirkning nedbøren vil ha i disse. I 39 av 88 undersøkte nedbørsfelt er det bygninger eller veier med høy risiko for skader. Åstebøl forklarer at med fremtidens forventede økning i nedbørshendelser blir det ekstra viktig at bortledning av overflatevann og avløpssystemet fungerer godt sammen.

Rapporten konkluderer likevel med at Stavanger er godt rustet til å håndtere store nedbørsmengder på grunn av topografien, ledningsnettet og nærheten til sjøen.

Fakta om skybruddsplanen:

• COWI har laget en skybruddsplan for Stavanger kommune hvor oversvømmelser identifiseres og beregnes for vanndyp, utbredelse og hastighet i hele kommunen.
• Prosjektet har fire deloppgaver: Inndeling i nedbørfelt og avrenningsanalyser, anbefale akseptkriterier for avrenning på terreng, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), og utarbeiding av forslag som sikrer mot flomskader.
• Bruker flomberegningsverktøy som: MIKE Flood, PCSWMM og HEC-RAS.
• Prosjektet er utført i samarbeid med COWIs danske ekspertise på skybruddsplaner.
• Flere andre kommuner har laget eller er i ferd med å få sine egne skybruddsplaner, deriblant, Skien, Bærum og Oslo.