Slik unngår borettslaget å havne i bredbåndsfella

Knapphet på tid og ressurser gjør det ofte krevende for styrer i borettslag og sameier å få oversikt over et komplisert internett- og TV-marked. Derfor har NBBL og Forbrukerrådet utarbeidet seks tips som skal gjøre det enklere å velge gode og fremtidsrettede TV- og bredbåndstjenester. 

– Det er stor variasjon i priser, bindingstider og andre vilkår mellom ulike TV- og bredbåndstjenester. Borettslaget kan risikere å bli låst fast til én leverandør i unødvendig lang tid, og mange kan bli tvunget til å betale for tjenester de ikke vil ha. Derfor er det viktig at boligselskapene har et bevisst forhold til avtalene som inngås, sier administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i NBBL.

Forbrukerrådet får jevnlig henvendelser fra borettslag og sameier som har utfordringer med bredbåndstilbydere eller har vansker med å orientere seg i markedet.

– Teknologien forandrer seg og våre ønsker med den. Gårdagens løsninger er ikke nødvendigvis de som passer best for morgendagens behov. Det er derfor viktig å kartlegge markedet godt og ikke minst beboernes ønsker og behov før man inngår en ny avtale, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet.  

NBBL og Forbrukerrådets bredbånd- og TV-tips

1. Kartlegg beboernes behov
   Før det inngås en avtale, bør styret kartlegge hvilke behov beboerne faktisk har. Medievanene er i stor endring, og det er ikke sikkert det er like stort behov for en fellesavtale for både TV og internett. Det kan også være nyttig å sjekke med tidligere leverandør om det er mange beboere som kjøper tilleggstjenester, slik som strømmetjenester.
2. Sjekk hvem som kan levere bredbånd til dere
   Skaff en oversikt over hvilke leverandører og nett som er i nærheten. Her kan Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkom) ekomportal være nyttig, selv om det er mange aktører som ikke har lagt inn sine opplysninger ennå. Mangler det informasjon, ta kontakt med Nkom om dette.
3. Hent inn tilbud fra flere leverandører
   Be om tilbud fra flere leverandører. Tenk også nøye gjennom om dere skal kjøpe alle tjenester fra en leverandør eller dele opp avtalen. Leverandøren av bredbånd trenger ikke være den samme som leverer TV-tjenester eller installerer kablene og annet utstyr.
4. Les avtalen nøye
   Det er viktig å sette seg inn i avtalen. Pass spesielt på følgende:
   • Dersom avtalen ikke inkluderer installasjon, men kun TV-/eller internettabonnement, bør det ikke være noen bindingstid. Dersom det er bindingstid, bør denne stå i forhold til den økonomiske gevinsten av å inngå avtalen.
   • Hvis avtalen inkluderer installasjon som er betalt av operatøren, er det vanlig med bindingstid. Boligselskapene bør merke seg lengden på bindingstiden og forsøke å få denne så kort som mulig.
   • Det bør være mulig å komme seg ut av avtalen i bindingstiden ved å betale et bruddgebyr. Gebyret bør ikke være høyere enn den økonomiske fordelen boligselskapet har fått gjennom å ha mottatt subsidiert installasjon.
   • Sørg for klarhet i priser, tjenestetilbud og vilkår. Dette er ikke minst viktig for tilleggstjenester til enkeltbeboere.
5. Sikre at dere selv eier kabler og utstyr
   Kabler og annet utstyr som leverandøren installerer i bygget og på tomten bør være boligselskapets eiendom. Dette gjør det også enklere å bytte leverandør i fremtiden. Still også krav til at det ikke legges inn tekniske hindringer som gjør det vanskelig å bytte leverandør.
6. Gjør beboerne kjent med tilbudet
   Sørg for at beboerne er godt kjent med hvilke tjenester som leveres og prisen på disse. Det bør også informeres om hva som er inkludert i felleskostnadene, og dere bør bistå beboere som trenger hjelp med overgangen til nytt utstyr og nye tjenester. Borettslag kan også kontakte boligbyggelaget eller forretningsfører for bistand i prosessen med å velge riktig leverandør. 

Hvem bestemmer i borettslaget?

Det er i utgangspunktet styret som inngår avtalen. Dersom styret skal inngå en avtale for første gang eller utvide en avtale vesentlig, og dette koster mer enn fem prosent av de årlige felleskostnadene, må generalforsamlingen eller årsmøtet samtykke til dette før avtalen inngås. 

Styret kan ikke inngå fellesavtaler som er svært omfattende og dyrere enn andre tilgjengelige tilbud, for eksempel at alle beboerne skal ha maksimal internetthastighet. Noen ganger kan det være fornuftig å involvere generalforsamlingen, selv om det ikke er et krav etter lov eller vedtekter. Et eksempel kan være at styret ønsker å si opp en kollektiv avtale om TV-tjenester.

Ber regjeringen sikre bedre konkurranse 

NBBL og Forbrukerrådet etterlyser også bedre konkurranse i bredbåndsmarkedet, og at forbrukere blir sikret gode rettigheter uansett boligform. 

– Det er ikke alltid like lett å velge vekk lange bindingstider eller andre vilkår som binder boligselskapet til en leverandør. Derfor er det også viktig at regjeringen sikrer boligselskapene gode rettigheter, sier Bård Folke Fredriksen.  
 
– Velfungerende konkurranse er avgjørende for et sunt og forbrukervennlig bredbåndsmarked. Dessverre ser vi at valgfriheten ofte er begrenset og at byttekostnadene er store både for enkeltforbrukere og borettslag, sier Inger Lise Blyverket.

Kommunal- og distriktsdepartementet skal etter planen legge frem ny ekomlov i år, hvor NBBL og Forbrukerrådet har pekt på manglende konkurranse som en stor utfordring i bredbåndsmarkedet.