Slik har koronaviruset påvirket nordmenns netthandelsvaner

Ved hjelp av unik statistikk fra over 6000 norske nettbutikker som bruker Klarnas betalingsløsninger, kan de nå peke på hvordan nordmenns handlemønster på nett har endret seg siden koronakrisen for alvor kom til Norge.

– I fjor var det i de to nordligste fylkene våre det ble handlet aller mest på nett i hele Norge og Oslo var helt midt på treet. I løpet av koronatiltaksperioden har det skjedd et kraftig skifte. De som bor i Oslo handler langt mer enn gjennomsnittet, mens de i nord handler mindre, sier markedsdirektør i Klarna Norge, Thomas Elvestad.

Oslos innbyggere handlet 16 prosent mer enn landsgjennomsnittet

Klarnas shoppingindeks* viser om innbyggerne i det enkelte fylke handler mer eller mindre på nett enn gjennomsnittspersonen i Norge. Denne viser at både Troms og Finnmark og Nordland har handlet henholdsvis ni og ti prosent mindre enn gjennomsnittsnordmannen, når februar blir sammenlignet med de siste fjorten dagene av mars. Størst har veksten vært i Oslo og Agder.

Oslo er også det fylket hvor netthandelen har vært størst i tiltaksperioden, målt per innbygger. Her har netthandelen vært hele 45 prosent høyere enn i fylket hvor det ble handlet minst online, Agder. Oslos innbyggere handlet ifølge Klarnas statistikk 16 prosent mer enn gjennomsnittsnordmannen.

–  Det dreier seg om store endringer i forbrukeratferden. Det gjelder både hvem som handler, hva de handler og når de handler. Geografisk er det også forskjeller. Det kan ha sammenheng med smittespredningen og de forebyggende tiltakene som er satt inn, sier Elvestad.

Større andel handler på dagtid

Nordmenn har lagt en langt større andel av netthandelen sin til dagen og redusert den på kvelden etter at koronatiltakene ble innført.  Spesielt mellom klokken 10 og 15 har vi vært på nett og gjennomført flere kjøp enn det som er vanlig.

– Sammenlignet med tilsvarende tall for Sverige er det også interessant å merke seg at mens nordmenn handler jevnt mye mer i alle timene mellom 10 og 15, legger svenskene i en helt annen grad sin netthandel akkurat til den tradisjonsrike lunsjtimen de har mellom 12 og 13, og shopper mindre resten av arbeidsdagen, sier Elvestad.

Kvinner bruker mer på erotiske artikler, menn bruker mer på barneprodukter

Koronatiltakene og endringene mange har opplevd i sin hverdag har også påvirket handlemønsteret til både menn og kvinner og de ulike aldersgruppene.

En større andel av det menn bruker på netthandel gikk i de to siste ukene av mars til barneprodukter, smykker og annet tilbehør. Kvinnene brukte i samme periode en langt større andel av lommeboken sin på underholdning og erotiske artikler enn de gjorde måneden før.

– Det er for tidlig å si noe om hvorfor akkurat disse kundegruppene opplever en sterkt økende interesse økningen akkurat nå. Selv om det rent volummessig tradisjonelt sett ikke er de største kategoriene, er utslagene til dels voldsomme, sier markedsdirektør i Klarna Norge, Thomas Elvestad.

Kategorien mat og drikke i netthandelen har også økt sin andel av totalsalget kraftig de siste to ukene i mars. Den er den kategorien som øker mest blant alle innkjøp gjort av de over 36 år. Også i den yngre generasjonen har kjøp av mat og drikke på nett økt mye, men der er fremdeles kategorien «underholdning» den som er helt på topp.

Kategorier hvor andelen av totalforbruket har økt mest– alder

18-25 år

Underholdning, mat og drikke

36-55 år

Underholdning, mat og drikke

56 år+

Mat og drikke, helse og skjønnhet

Kategorier hvor andelen av totalforbruket har økt mest – kjønn

Menn:

Barneprodukter, smykker og accessories

Kvinner:

Underholdning og erotiske artikler

Slik har det blitt netthandlet i norske fylker under koronatiltakene

Fylke	Shoppingindeks* 16-29. mars	Klatring på liste siden februar 2020**
Oslo	116	0
Trøndelag	111	0
Møre og Romsdal	103	0
Vestland	102	0
Viken	101	2
Vestfold og Telemark	96	3
Innlandet	96	1
Nordland	94	−2
Troms og Finnmark	94	−4
Rogaland	87	0
Agder	80	0

*Indeks 100 representerer den gjennomsnittlige nordmannens handling fra 16-29. mars. Et høyere eller lavere tall viser på om innbyggerne i gjennomsnitt handlet mer eller mindre per person i løpet av perioden.

** Viser plasseringer ned eller opp sammenlignet med plasseringene fylkene hadde i februar i år