Slik får enda flere tilgang til bredbånd

Regjeringen offentliggjorde nylig stortingsmeldingen "Vår felles digitale grunnmur". Lyse-konsernet er gjennom datterselskapet Altibox Norges største fiberbredbåndsaktør og har kommet med følgende høringsinnspill til meldingen:

Lyse er glad for at hovedlinjene i stortingsmeldingen anerkjenner modellen som har skapt den formidable suksessen norske telenett har fått i europeisk og global sammenligning. Den rådende telepolitikken kombinert med markedsaktørene som investerer om lag en tredjedel av omsetningen tilbake i norsk teleinfrastruktur, har skapt grunnlaget for den norske suksessen.

Viktigheten av å stimulere fortsatte investeringer og innovasjon i ny infrastruktur, både innen fiber, koax og 5G – kan ikke undervurderes og vil bety svært mye for markedets utvikling i kommende år. Det er derfor viktig og gledelig at den norske modellen med markedsdrevet konkurranse på infrastruktur, med prinsipp om teknologinøytralitet og minimumsregulering, ligger fast – noe som gir forutsigbare rammebetingelser for fortsatt høye investeringer i bransjen for å nå fram til den resterende delen av markedet som ennå ikke har fått tilbud om høyhastighets bredbånd.

Ingen monopolatferd

Meldingen slår også fast, gjennom egen analyse, at prisene for etablering av ny fastnett-infrastruktur er rimelig sett i forhold til sammenlignbare naboland. Det er verd å merke seg at meldingens egen analyse, i likhet med NKOMs analyse fra 2018, ikke finner vesentlige regionale forskjeller i bredbåndsmarkedene – og heller ikke utøvd monopoladferd. Det er viktig at myndighetene kommuniserer presist rundt dette i etterkant, og ikke blander sammen funn gjort for mobilmarkedet som har en annen karakter. Lavt presisjonsnivå i kommunikasjonen vil kunne føre til forutinntatthet både hos forbrukere og myndigheter, samt et utilbørlig press på NKOM om å finne markedsskjevheter som ikke eksisterer, når de skal gjennomføre sin neste periodiske analyse av det norske bredbåndsmarkedet.

Utviklingen fra tidligere meldingers bredbåndsmål er positiv og viktig, særlig en tydeligere ambisjon om å komme til 100% dekning og økt målsetting for nedlastingshastighet. Lyse er også veldig glade for gehør for våre innspill om å ytterligere styrke samarbeidet mellom ekomsektoren og kraftsektoren innen beredskap og samfunnssikkerhet.

Betydelige utfordringer

Samtidig eksisterer det betydelige utfordringer som ikke adresseres tydelig nok i meldingen:

Støtte til utbygging er en sentral suksessfaktor og det er en opplagt sammenheng mellom beløpet til støtte hvert år og tidspunktet for når det er mulig å oppnå målene. Vel så viktig som beløpet, er at kriteriene for støtte blir utformet slik at de bidrar til både effektive prosesser og langsiktige bærekraftige utbyggingsprosjekter uten å forstyrre den virksomme konkurransen der det er grunnlag for ordinær kommersiell utbygging.

Hvor stort potensial det er for ordinær kommersiell utbygging, og dermed behov for støtte, er direkte avhengig av at øvrig regulering og politikk fjerner hindre og legger til rette for effektiv utbygging. Det er også viktig å fremheve at definisjonen av hva som er «kommersielt utbyggbart» er i kontinuerlig endring, ettersom aktørene finner mer kostnadseffektive måter å drive utbyggingsprosjekter. Med andre ord må regelsett for utbyggingsstøtte fungere i et dynamisk marked.

Graveveileder flere år forsinket

Det har lenge vært annonsert og jobbet med en veileder til ledningsforskriften (også omtalt som graveforskriften). Veilederen er fremdeles ikke klar og dermed er også ledningsforskriften, som regjering og storting endelig innførte etter mange år for å rydde unna unødvendige og fordyrende hinder, i praksis flere år forsinket. Utfordringene som følge av gjentatte forsinkelser er størst i de betydelige områdene uten utbygd bredbånd som kan tilfredsstille målsetningene i byer og tettbygde strøk, men også landet for øvrig.

Det er avgjørende for å nå både eksisterende og nye mål at veileder til ledningsforskriften nå kommer på plass slik at forskriften får den forventede effekten for utbygging. Vi håper at komiteens arbeid med meldingen sikrer at dette nå ryddes opp i.

Når veilederen, og annet regelverk (eksempelvis ledningsregistreringsforskriften) skal innføres, er det også svært viktig at regelverket tar høyde for forskjellene mellom behov og forutsetninger for utbygging av bredbånd sammenlignet med annen infrastruktur. Det er for eksempel svært uheldig for utbyggingstakten at den nye ledningsregistreringsforskriften sidestiller smale og grunne telekomgrøfter med andre typer grøfter som eksempelvis brukes til vann, gass og avløpsledninger. Dokumentasjonskravene til grøftene blir identiske, og det blir også krav om at grøftene skal måles før de fylles igjen – noe som i telekomsammenheng er lite hensiktsmessig. Dette fordyrer utbyggingen unødvendig og vil i praksis føre til mindre/tregere utbygging.

Nettene må stadig oppgraderes

I forlengelsen av mål om 100% tilgang og økt nedlastingskapasitet savner vi også at meldingen adresserer at stadig økende behov til kapasitet, kvalitet, beredskap og sikkerhet også innebærer en betydelig grad av oppgradering, utvikling og ofte nybygging i allerede utbygde områder. Bredbåndsutbygging handler med andre ord ikke bare om green field eller kobbersanering. For å sikre fortsatt utbygging og utvikling av nettene, er det derfor viktig at konkurransen fortsatt stimuleres på infrastrukturnivå.

Vi tror at myndigheter som utviser forståelse for utbyggernes behov og i praksis legger mer til rette for utbygging der det i dag er hindre, en støtteordning som står i stil til målene og en videreføring av dagens markedsdrevne infrastrukturkonkurranse er ingrediensene som skal til for å ytterlig forsterke den vellykkede norske telekominfrastrukturen.