Slik endret pandemien nordmenns kjørevaner

At forsikringsselskapene ble påvirket av pandemi og rødflaggede land er ingen stor overraskelse.

– Vi mottok ikke mindre enn 110 000 krav på reiseforsikringen i 2020. Utover året begynte imidlertid en annen effekt å bli synlig. Antall krav om erstatning på bilforsikringer sank og det ble tydelig at noe skjedde med biltrafikken, sier leder for innovasjon Svein Skovly i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.

Bråbrems ved lock-down

Gjennomsnittsbilisten i Norge kjører litt over hundre turer hver måned. Slik startet også 2020, men da landet stengte ned i mars ble brått én av fem turer borte. Bildet er vel så interessant når vi ser på hvor langt vi kjørte i 2020.

– I mars og april ble kjørelengden redusert med henholdsvis 25 og 30 prosent. Påsken i 2020 var i april og hytte­forbudet påvirket helt klart dette. Kjørelengden på de fire store reisedagene i påsken var bare en tredjedel av hva den er i et normalår, sier Skovly.

Siden 2017 har Fremtind fulgt norske bileieres kjørevaner og belønnet trygg kjørestil. Først med en smartplugg som leser data fra bilen og det siste året med en mobilapp. Fremtind har kjøredata fra over 30 000 bilister i hele landet, og vel 440 millioner kjørte kilometer. Altså mer enn ti tusen ganger rundt jordkloden ved ekvator.

Kjørte som normalt i sommerferien

– Allerede i juni var antall bilturer tilbake på normalt nivå. Slik holdt det seg frem til november, hvor vi så en reduksjon på fem prosent da myndighetene på ny innførte strenge restriksjoner, sier Skovly.

Noe overraskende endte norgesferieåret med nøyaktig like mye bilkjøring i sommerferien som det pleier å være, hverken mer eller mindre.

– Året sett under ett kjørte gjennomsnittsnordmannen 1000 kilometer kortere enn normalt. Totaleffekten er som om vi hadde hatt én av årets måneder helt uten kjøring, sier Skovly.

    Kjøring i rushtiden 

Bilkjøringen det ble mindre av i 2020 var i hovedsak kjøring i rushtiden på morgenen (07.00 – 09.00) og ettermiddagen (15.00 – 17.00). Ettermiddagene er normalt mest travle da vi ser en kombinasjon av reiser hjem fra jobb, kjøring til fritidsaktiviteter og handleturer.

Farten gikk ned da landet stengte

Fjoråret startet med fart litt over det normale, men da landet stengte ned endret bildet seg raskt. Farten gikk ned og slik holdt det seg resten av året. Mulige forklaringer er at færre reiser til og fra jobb og færre aktiviteter førte til mindre stress og dermed roligere trafikk.

Samtidig melder UP om rekord i råkjøring og antall beslaglagte førerkort for høy fart. Hvordan henger dette sammen?

– Om vi regner høy fart som hastigheter over 110 km/t, som er høyeste fartsgrense i Norge, så ser vi at det var lavere fart i koronaåret enn normalt. Dykker vi dypere ned i dataene finner vi likevel flere enkelthendelser med ekstremfart enn vi pleier. Det harmonerer godt med flere førerkortbeslag, sier Skovly.

Om smart bilforsikring

Fremtind har hatt smart bilforsikring i markedet i snart fire år. Den første generasjonen ble lansert våren 2017 av daværende SpareBank 1 Forsikring. I denne løsningen monterte bilistene en smartplugg i bilens diagnoseport. Med denne løsningen, Spinn, har vi til nå registrert over 430 millioner kjørte kilometer blant over 30 000 kunder.

Vi opplevde at vi med den første versjonen ikke klarte å påvirke ulykkesstatistikken som vi ønsket, og ikke minst så kunne ikke el-bileierne bruke smartpluggen. I dag har vi bedre og mer moden teknologi. Vinteren 2020 lanserte Fremtind en ny generasjon smart bilforsikring, med kun mobilen som sensor. Den nye generasjonen, og appen som i dag heter Smartbil, er tilgjengelig for alle. Med Smartbil-appen har Fremtind registrert over 30 millioner kjørte kilometer siden lanseringen.

Som i første generasjon smart bilforsikring er målet med Smartbil-appen å belønne trygg kjøring og bevisstgjøre bilistene på sin kjøreatferd. Høy fart og mobilbruk under kjøring fører til ulykker, og nå fokuserer vi på mobilbruk ved å belønne de som lar mobilen ligge. Ved årets skolestart testet Fremtind også belønning av de som overholdt de laveste fartsgrensene. Vi så at bilistene reduserte andel fartsbrudd betydelig. Bilistene får ikke noen form for «straff» om de ikke kjører pent eller fikler med mobilen.