Slik bør vi klimasikre fremtidens byer

De tetteste områdene i Norge venter en befolkningsvekst på 20 prosent frem mot 2030, ifølge SSBs befolkningsframskrivinger, og i Oslo vil veksten være på 24 prosent. Med det følger utbygging av både bolig og infrastruktur som vil gi tettere flater, som videre gir mindre rom for naturlig fordrøyning av vann. Parallelt øker ekstremnedbøren betraktelig. Det anslås at en av konsekvensene vil være en 50-100 prosent økning i antallet flomskadde bygninger i årene fremover.

Dette er blant de største utfordringene vi står overfor i dag, fortalte Svein Ole Åstebøl,  overvannsekspert i COWI, da Den Danske Ambassade i Norge inviterte til seminar om klimsikring onsdag 22.mai.

Åstebøl la særlig vekt på de "usynlige" utfordringene i byene våre.

– Status quo i mange norske byer og kommuner i dag er at det ledes for mye regnvann og bekkevann direkte til avløpsnettet vårt – faktisk er rundt 50-60 prosent av vannet i avløpsnettet ofte så godt som rent vann. For det første gir dette en totalt unødig belastning på renseanleggene våre, hvor kapasiteten allerede er sprengt. Men i tillegg kan dette gi overløp av vann i gatene våre ved styrtregn, samt tilbakeslag i kjellere. Dette har betydelige økonomiske konsekvenser for hele samfunnet, sa Åstebøl.

Deler av løsningen ligger i åpning av bekkeløp som i dag ligger i rør under bakken samt utbygging av grøntarealer for naturlig fordrøyning. Han viste blant annet eksempler fra Bjerkedalen park, et ledd i åpningen av Hovinbekken fra marka til fjorden. Prosjektet vant blant annet Oslo bys arkitekturpris i 2015 og fikk i 2016 pris for beste uterom av Norsk kommunalteknisk forening.

– Ikke bare er disse prosjektene smarte. Men i tillegg gir de positive ringvirkninger som går langt utover det praktiske. De har en betydelig estetisk verdi og gir bedre bokvalitet i nærområdet. De øker attraktiviteten til områdene og kan dermed også gi økt tilflytting, utdypet Åstebøl.

Til sist gav Åstebøl noen råd til hva kommunene og byene burde gjøre for å gå vannutfordringene i møte.

– Det første dere burde gjøre er å kartlegge risiko og gjennomføre planer for klimasikring. Videre er vi avhengige av å få klima og overvann inn i arealplaner og byggesak lokalt. I tillegg burde dagens avgiftssystem belønne klimatiltak i større grad enn i dag. Til sist finnes det helt enkle tiltak som hver innbygger kan gjøre. Det enkleste og mest effektive er å koble av taknedløpet fra avløpsnettet og la vannet fordrøyes naturlig istedenfor. Dette tiltaket gir en samfunnsøkonomisk gevinst i form av redusert skadekostnad tilsvarende 20 kroner per investerte krone," sa Svein Ole Åstebøl.

Ambassadør Jarl Frijs-Madsen åpnet seminaret, etterfulgt av en innledning ved overborgermester i Københavns kommune, Frank Jensen. Fra COWI holdt Svein Ole Åstebøl og Amund Siem Utne et innlegg om utfordringene vi står overfor med vannhåndtering i norske byer.