Nærings- og fiskeridepartementet

Slik blir støtteordningene for bedrifter med høy eksponering mot Russland

Del

Innretningen på støtteordningene til bedrifter med en vesentlig del av omsetningen sin fra Russland, Hviterussland og/eller Ukraina er nå klare. – Dette er tiltak som er etterspurt og som vi tror vil treffe godt der det trengs mest, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Fredag 18. mars varslet regjeringen at den ville innføre fire støttetiltak for å hjelpe bedrifter som er hardt rammet av Russlands angrepskrig mot Ukraina og påfølgende sanksjoner. Detaljer i disse ordningene er nå klare og blir fredag sendt til Stortinget for behandling. Når Stortinget har vedtatt ordningene og de er godkjent av ESA, vil det bli mulig å søke om støtte og/eller lån. 

To ordninger blir nasjonale

Støtteordningen for bedrifter med inntektsbortfall og lånegarantiordningen vil gjelde for berørte bedrifter i hele Norge som har hatt en vesentlig del av omsetningen sin fra Russland, Hviterussland og/eller Ukraina. Rammene for distriktsrettede virkemidler og lavrisikolåneordningen vil øremerkes Øst-Finnmark. Tiltakene i Øst-Finnmark er viktige i et sikkerhets- og nordområdepolitisk perspektiv, så vel som i et distriktspolitisk perspektiv. 

– Krisepakken skal holde hjulene i gang og trygge arbeidsplasser. Sanksjonene skal ramme russiske myndigheter og definerte listeførte personer. Vi ønsker at norsk næringsliv i så liten grad som mulig skal rammes, sier næringsministeren.

– Krevende situasjon

– Store deler av næringslivet i Øst-Finnmark står nå i en krevende situasjon, og regjeringen er opptatt av å stille opp. Virksomheter som har mange russiske kunder og leverandører trenger hjelp til å omstille seg mot nye markeder. Midlene via fylkeskommunen til Innovasjon Norge og Siva går blant annet til bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger som kan bidra til dette. Gjennom næringsfondene kan bedrifter tildeles midler som bagatellmessig støtte, slik det ble gjort under pandemien. Dette vil kunne hjelpe bedrifter i krise, sier Bjørn Arild Gram, kommunal- og distriktsminister (Sp).

Fakta - slik blir ordningene:

  1. Støtteordning for inntektsbortfall

Regjeringen foreslår en tilskuddsordning med en ramme på 55 millioner til bedrifter i Norge som ikke har fått oppgjør for kontrakter inngått med russiske, hviterussiske og ukrainske kunder som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Formålet med ordningen vil være å bidra til at bedrifter som er særskilt rettet mot disse markedene får rom til å tilpasse seg til situasjonen. Ordningen vil gjelde i hele Norge og ikke kun i Øst-Finnmark.

Ordningen omfatter bedrifter som har hatt minimum 50 prosent av omsetningen sin fra Russland, Hviterussland og/eller Ukraina. Bedrifter kan få tilskudd til å dekke inntil 80 prosent av fordringer de har mot russiske, hviterussiske og ukrainske bedrifter. Det kan gis inntil 400 000 euro i tilskudd til ett foretak (ca 3,9 millioner kroner).

Ordningen gjelder for kontrakter inngått før 25. februar 2022. Kontrakter inngått etter dette kan i særlige tilfeller også omfattes, dersom bedriftene kan sannsynliggjøre at dette er kontrakter og kundeforhold som ligger innenfor bedriftens virkeområde og normale forretningsdrift, og så sant det er mulig etter statsstøtteregelverket.

Ordningen vil gjelde for leveranser til og arbeid utført for russiske, hviterussiske og ukrainske kunder innen utgangen av september 2022, og tilsagn om støtte må fattes før 31. desember 2022. Det kan ikke gis støtte til kontrakter som er i strid med eller undergraver sansksjonene. 

Ordningen skal forvaltes av Innovasjon Norge. Det tas forbehold om godkjenning av ordningen fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA). EU-kommisjonen vedtok 23. mars midlertidige retningslinjer for statsstøtte i forbindelse med Ukrainakrisen. 

 

  1. Lånegarantiordning for bedrifter

Regjeringen foreslår å opprette en ny lånegarantiordning under Eksportfinansiering Norge (Eksfin). Formålet med tiltaket er at ellers lønnsomme bedrifter som har likviditetsmangel som følge av Russlands aggresjon mot Ukraina får tilgang til likviditet slik at de kan tilpasse seg situasjonen. Den midlertidige garantiordningen skal tilby risikoavlastning til banker. Ordningen vil ha en ramme på 400 millioner kroner. Bedrifter over hele landet kan søke om støtte fra låneordningen.

Tilbudet gjelder for nye lån til bedrifter med virksomhet i Norge som forventes å være lønnsomme under normale markedsforhold. Ordningen omfatter bedrifter som har hatt minimum 40 prosent omsetning til Russland, Hviterussland og/eller Ukraina, og som har fått betydelig likviditetsmangel som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina.

Lånene skal som hovedregel ikke utgjøre mer enn 15 prosent av bedriftenes årlig omsetning de tre siste årene. Regjeringen foreslår at garantiordningen dekker 90 prosent av lånet. Staten og bankene tar tap under garantien på like vilkår. Det kan gis garantier for lån på inntil 50 millioner kroner og med løpetid på inntil seks år. Lånene kan brukes til dekning av driftsutgifter og finansiering av investeringer. Kundene må betale en garantiprovisjon i tråd med de midlertidige reglene for offentlig støtte i forbindelse med Ukraina-krisen.

Det tas forbehold om godkjenning av ordningen fra EFTAs overvåkingsorgan ESA. EU-kommisjonen vedtok 23. mars midlertidige retningslinjer for statsstøtte i forbindelse med Ukrainakrisen. 

  1. Lavrisikolåneordningen

Regjeringen foreslår at rammen for lavrisikolåneordningen under Innovasjon Norge økes som et engangstiltak i 2022 med 0,5 mrd. kroner. Denne økningen forbeholdes bedrifter i Øst-Finnmark. Lavrisikolån gis på markedsmessige vilkår til bedrifter med tilfredsstillende økonomi og hvor det stilles tilstrekkelig sikkerhet slik at risikoen for tap er begrenset. Renten for lavrisikolån tilpasses markedet, og prises individuelt basert på kalkulert risiko i det enkelte engasjement. Låneordningen vil kunne være relevant kapitaltilgang for bedrifter med utviklings- og omstillingsprosjekter i Øst-Finnmark, og kan inngå i samfinansiering med lån fra private banker.

  1. Distriktsrettede virkemidler

Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til Troms og Finnmark fylkeskommune som styrker de eksisterende distriktsrettede virkemidler gjennom Innovasjon Norge og Siva. Det vil også bli åpnet for at fylkeskommunen kan bevilge midler til kommunale næringsfond i de berørte kommunene. Midlene skal også kunne gå til tiltak for kompetanseutvikling og øvrige tilretteleggende tiltak. Midlene kan raskt settes ut i live lokalt.

Nøkkelord

Bilder

Næringsminister Jan Christian Vestre besøkte Kimek i Kirkenes 8. mars 2022. (Foto: Nærings-og fiskeridepartementet)
Næringsminister Jan Christian Vestre besøkte Kimek i Kirkenes 8. mars 2022. (Foto: Nærings-og fiskeridepartementet)
Last ned bilde

Om Nærings- og fiskeridepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet
Nærings- og fiskeridepartementet
Kongens Gate 8
0032 Oslo

Pressevakt: 902 51 303 (ikkje SMS)https://www.regjeringen.no/nfd

Departementet (NFD) utformar ein framtidsretta nærings- og sjømatpolitikk.

Innsyn: NFDs postjournal er søkbar hos www.eInnsyn.no

Du kan følgje NFD på Twitter | Facebook  | Flickr

Følg pressemeldinger fra Nærings- og fiskeridepartementet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nærings- og fiskeridepartementet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Nærings- og fiskeridepartementet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom