Norske tv-kanaler, som NRK og TV 2, setter selv aldersgrenser på programmene de viser. For kinofilm fungerer det annerledes. Der er det fortsatt lovpålagt statlig forhåndskontroll, og Medietilsynet bruker ressurser på å sette aldersgrense på rundt 300 kinofilmer hvert år. Men det er ikke lenger i kinosalen barn er mest utsatt for skadelig medieinnhold. Den offentlige innsatsen for trygg digital oppvekst bør derfor ta nye former.

Medietilsynet foreslår lovendringer

Medietilsynet har utredet et forslag til endringer i bildeprogramloven, som gjør at dagens ordning med statlig forhåndskontroll av kinofilm avvikles, og ansvaret for å sette aldersgrenser overlates til distributørene. Vi er glad for at Medieskadelighetsutvalget, som la fram NOU-en «Barneliv foran, bak og i skjermen» tidligere i år, støtter forslaget. Kulturdepartementet har nå sendt både NOU-en og Medietilsynets utredning på høring.

Det logiske er en tilsvarende løsning for kinofilm som for andre filmer og bildeprogram distribuert av norske aktører: Distributørene bør sette aldersgrensene – etter klare retningslinjer, og med Medietilsynet som veileder og kontrollinstans. Løsningen sikrer en felles faglig standard og likebehandling av film og program, uavhengig av plattformen de vises på. I tillegg frigjøres offentlige ressurser, som kan brukes på en bedre måte i arbeidet med å tilrettelegge for trygg digital oppvekst.

Noen frykter kanskje at en slik lovendring kan svekke vernet mot skadelig innhold barn kan møte på kino. Vi tror distributørene, i likhet med kringkasterne, kan håndtere aldersklassifiseringen på en god måte. Medietilsynet skal dessuten fortsatt ha et viktig ansvar, ved å sørge for tydelige og faglige begrunnede retningslinjer for hvordan aldersgrenser skal settes, gi god veiledning, kontrollere at retningslinjene følges og vurdere konsekvenser ved brudd.

Slaget står ikke i kinosalen

Slaget om å beskytte barn mot skadelig medieinnhold står ikke lenger i kinosalen. Med utgangspunkt i SSBs Norsk mediebarometer for 2019, har Medietilsynet regnet ut at 9-15-åringer i snitt bruker cirka ni timer årlig på å se kinofilm, mot over to og en halv time daglig på internett.

Sosiale medier er en vesentlig del av barn og ungdoms hverdag. Mye er positivt og bidrar både til sosialisering og læring, men Youtube, TikTok og Snapchat er også arenaer der potensielt skadelig innhold finner veien rett til barnas mobiltelefon. Globale aktører styrer de store plattformene, og derfor er det viktig å få til et internasjonalt samarbeid både blant offentlige faginstanser og på politisk nivå. Som norsk mediemyndighet vil Medietilsynet bidra aktivt her, blant annet i samarbeid med andre europeiske mediemyndigheter.

Men regulering løser ikke alt, spesielt ikke i en tid der barn og ungdom eksponeres for mye globalt innhold – som uansett ikke omfattes av reglene i den norske bildeprogramloven. En konsekvens av medieutviklingen er at mer ansvar legges på den enkelte mediebruker. Da blir kritisk medieforståelse avgjørende. Barna må fra ung alder lære hva de bør gjøre hvis de kommer over innhold som oppleves skremmende, hvordan de kan skille sant fra usant eller bedømme om en kilde er til å stole på.

Medietilsynet bidrar til ny nasjonal strategi for trygg digital oppvekst

Barn og unge trenger kunnskap, råd og veiledning. Det er behov for nye undervisningsopplegg og kompetansetiltak blant lærerne. Her både kan og vil Medietilsynet bidra, og mye gjøres allerede: Vi gjør jevnlig undersøkelser for å kartlegge barn og ungdoms mediebruk, utvikler undervisningsopplegg, gjennomfører kampanjer for å bevisstgjøre både barn og foreldre, og utarbeider råd og veiledning. Men behovet er stort, og ressursene begrenset. Derfor bør innsatsen settes inn der det brenner mest – og det er ikke i kinosalen.

Regjeringen har bestemt at det skal utarbeides en nasjonal strategi for trygg digital oppvekst, og Medietilsynet er glad for å få bidra både med å utvikle og koordinere strategien. Vi oppfatter oppdraget som et tydelig signal om at Medietilsynets rolle som nasjonal mediemyndighet er i endring – i tråd med de enorme omveltningene vi ser i medielandskapet. Vi mener en revidert bildeprogramlov er et annet naturlig skritt i samme retning.

Norge trenger en aktiv og tilstedeværende mediemyndighet i Norge, og det ansvaret tar vi. Men Medietilsynet kan gjøre bedre nytte for seg andre steder enn i kinosalen.

Mari Velsand
direktør i Medietilsynet