Slaget om å beskytte barn mot skadelig medieinnhold står ikke lenger i kinosalen: Statlig forhåndskontroll av kinofilm bør avvikles
Norske tv-kanaler, som NRK og TV 2, setter selv aldersgrenser på programmene de viser. For kinofilm fungerer det annerledes. Der er det fortsatt lovpålagt statlig forhåndskontroll, og Medietilsynet bruker ressurser på å sette aldersgrense på rundt 300 kinofilmer hvert år. Men det er ikke lenger i kinosalen barn er mest utsatt for skadelig medieinnhold. Den offentlige innsatsen for trygg digital oppvekst bør derfor ta nye former.
Medietilsynet foreslår lovendringer
Medietilsynet har utredet et forslag til endringer i bildeprogramloven, som gjør at dagens ordning med statlig forhåndskontroll av kinofilm avvikles, og ansvaret for å sette aldersgrenser overlates til distributørene. Vi er glad for at Medieskadelighetsutvalget, som la fram NOU-en «Barneliv foran, bak og i skjermen» tidligere i år, støtter forslaget. Kulturdepartementet har nå sendt både NOU-en og Medietilsynets utredning på høring.
Det logiske er en tilsvarende løsning for kinofilm som for andre filmer og bildeprogram distribuert av norske aktører: Distributørene bør sette aldersgrensene – etter klare retningslinjer, og med Medietilsynet som veileder og kontrollinstans. Løsningen sikrer en felles faglig standard og likebehandling av film og program, uavhengig av plattformen de vises på. I tillegg frigjøres offentlige ressurser, som kan brukes på en bedre måte i arbeidet med å tilrettelegge for trygg digital oppvekst.
Noen frykter kanskje at en slik lovendring kan svekke vernet mot skadelig innhold barn kan møte på kino. Vi tror distributørene, i likhet med kringkasterne, kan håndtere aldersklassifiseringen på en god måte. Medietilsynet skal dessuten fortsatt ha et viktig ansvar, ved å sørge for tydelige og faglige begrunnede retningslinjer for hvordan aldersgrenser skal settes, gi god veiledning, kontrollere at retningslinjene følges og vurdere konsekvenser ved brudd.
Slaget står ikke i kinosalen
Slaget om å beskytte barn mot skadelig medieinnhold står ikke lenger i kinosalen. Med utgangspunkt i SSBs Norsk mediebarometer for 2019, har Medietilsynet regnet ut at 9-15-åringer i snitt bruker cirka ni timer årlig på å se kinofilm, mot over to og en halv time daglig på internett.
Sosiale medier er en vesentlig del av barn og ungdoms hverdag. Mye er positivt og bidrar både til sosialisering og læring, men Youtube, TikTok og Snapchat er også arenaer der potensielt skadelig innhold finner veien rett til barnas mobiltelefon. Globale aktører styrer de store plattformene, og derfor er det viktig å få til et internasjonalt samarbeid både blant offentlige faginstanser og på politisk nivå. Som norsk mediemyndighet vil Medietilsynet bidra aktivt her, blant annet i samarbeid med andre europeiske mediemyndigheter.
Men regulering løser ikke alt, spesielt ikke i en tid der barn og ungdom eksponeres for mye globalt innhold – som uansett ikke omfattes av reglene i den norske bildeprogramloven. En konsekvens av medieutviklingen er at mer ansvar legges på den enkelte mediebruker. Da blir kritisk medieforståelse avgjørende. Barna må fra ung alder lære hva de bør gjøre hvis de kommer over innhold som oppleves skremmende, hvordan de kan skille sant fra usant eller bedømme om en kilde er til å stole på.
Medietilsynet bidrar til ny nasjonal strategi for trygg digital oppvekst
Barn og unge trenger kunnskap, råd og veiledning. Det er behov for nye undervisningsopplegg og kompetansetiltak blant lærerne. Her både kan og vil Medietilsynet bidra, og mye gjøres allerede: Vi gjør jevnlig undersøkelser for å kartlegge barn og ungdoms mediebruk, utvikler undervisningsopplegg, gjennomfører kampanjer for å bevisstgjøre både barn og foreldre, og utarbeider råd og veiledning. Men behovet er stort, og ressursene begrenset. Derfor bør innsatsen settes inn der det brenner mest – og det er ikke i kinosalen.
Regjeringen har bestemt at det skal utarbeides en nasjonal strategi for trygg digital oppvekst, og Medietilsynet er glad for å få bidra både med å utvikle og koordinere strategien. Vi oppfatter oppdraget som et tydelig signal om at Medietilsynets rolle som nasjonal mediemyndighet er i endring – i tråd med de enorme omveltningene vi ser i medielandskapet. Vi mener en revidert bildeprogramlov er et annet naturlig skritt i samme retning.
Norge trenger en aktiv og tilstedeværende mediemyndighet i Norge, og det ansvaret tar vi. Men Medietilsynet kan gjøre bedre nytte for seg andre steder enn i kinosalen.
Mari Velsand
direktør i Medietilsynet
Nøkkelord
Kontakter
Mari VelsandDirektør
Tel:+47 913 28 448mari.velsand@medietilsynet.noBilder
Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Færre brudd på reklamereglene hos norske tv-kanaler16.4.2024 06:50:00 CEST | Pressemelding
Norske tv-kanaler er blitt flinkere til å følge reklameregler. Det viser Medietilsynets store vårkontroll med TV 2, NRK, TVNorge og VGTV.
16 nye aviser søker om produksjonstilskudd15.4.2024 06:50:00 CEST | Pressemelding
174 aviser har i år søkt om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Blant de nye søkerne er det både lokalaviser og aviser med hele landet som nedslagsfelt.
Filmdistributør får åtvaring frå Medietilsynet for feil aldersgrense12.4.2024 11:13:15 CEST | Pressemelding
Medietilsynet meiner at kinofilmen «Døde menn går på ski» hadde for låg aldersgrense og gir distributøren ei åtvaring. Grensa er no endra frå 12 til 15 år.
Medietilsynet: Nødvendig med en strategi mot desinformasjon8.4.2024 13:14:18 CEST | Pressemelding
Kunstig skapt innhold, økt politisk konflikt og rask spredning av desinformasjon i sosiale medier aktualiserer behovet for en strategi mot desinformasjon, mener direktør Mari Velsand i Medietilsynet. I helgen varslet regjeringen at det skal utvikles en slik strategi.
Forbod mot reklame i radio og tv i påska21.3.2024 06:50:00 CET | Pressemelding
Radio- og tv-kanalane har ikkje lov til å sende vanleg reklame langfredag og 1. påskedag. Mange av kringkastarane vel å gi bort reklameplassen til ideelle organisasjonar denne dagen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom