– Det er et politisk mål å verne 10 prosent av skogarealet, og med dagens milepæl passert er vi godt på vei mot målet. Dette viser at ordningen med å inngå frivillige avtaler med skogeiere om vern av skog fungerer godt, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Frivillig vern

Alt vern av skog i Norge i dag foregår enten gjennom vern på statlig grunn eller gjennom ordningen med frivillig vern av skog. Frivillig vern innebærer at grunneierne selv tilbyr skogareal for vern, og får utbetalt en erstatning mot at de avstår retten til å drive skogbruk i områdene.

Det er stor interesse blant skogeiere for å tilby skog gjennom ordningen som i 2019 har gitt vern av 98 nye områder.

– For at et område skal bli vernet må det tilfredsstille naturfaglige kriterier, og det gjør mange av områdene som tilbys for frivillig vern. Ordningen bidrar til at vi verner viktige skogområder for framtida, sier Hambro.

Verdifulle skogtyper fanges opp

Miljødirektoratet har siden 2005 gjennomført systematiske kartlegginger i en rekke skogtyper. I mange tilfeller har slik ny kunnskap vært grunnlag for tilbud om frivillig vern. Det er opprettet mange verneområder i bekkekløftskog og boreal regnskog som er identifisert gjennom tidligere kartlegginger, og en ser nå også økt tilfang av områder med kystfuruskog (regnskog) og kalkskog.

– Kartleggingene bidrar til at vi får vernet mange av de viktigste skogområdene, samtidig som det gir en raskere verneprosess for grunneierne, sier miljødirektøren.

46 områder

Kongen i statsråd vedtok 20. desember opprettelse av 37 nye naturreservat, utvidelse av åtte eksisterende reservater og en utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella/Låarte-Skækhere nasjonalpark.

Totalt omfatter dette vernevedtaket 74 km², hvorav nærmere 43 km² med produktiv skog.

Med vernevedtaket er det i 2019 vernet 121 områder på tilsammen 303 km².

Fjorten av de nye verneområdene eies i sin helhet av Statskog SF. I to områder eier Statskog SF deler av området, mens andre deler eies av Opplysningsvesenets fond og en privat grunneier.

De øvrige områdene er kommet til gjennom ordningen med frivillig vern av skog.

Trillemarka-Rollagsfjell

Vernevedtaket innebærer at Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Buskerud utvides med nesten 7 km².

Området er vurdert som nasjonalt verneverdig og består av variert og gammel skog med et rikt artsmangfold.

Totalt er det påvist 32 rødlistearter innenfor utvidelsesarealet, hvorav blant annet huldrestry er vurdert som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter som Artsdatabanken publiserer.

Hesten naturreservat

Utvidelsesarealet i Hesten naturreservat i Rogaland er vurdert med høyeste verdi i kartleggingene av kystfuruskog på Vestlandet. Kun ett annet område har fått like høy verdi.

Området beskrives som svært godt utviklet og hvor boreonemoral regnskog utgjør betydelige arealer. Området er vurdert som unikt i nasjonal sammenheng.

Det er registrert rundt 30 rødlistede arter innenfor utvidelsesområdet, spesielt blant lav og moser knyttet til fuktig miljø.