Miljødirektoratet

Skog og myr kan skånes med nye grep

Del

Miljødirektoratet foreslår å spisse regelverket for å hindre nedbygging av karbonrike arealer. Dette kan redusere utslipp av klimagasser.

Skog og myr binder store mengder karbon. Nye grep kan bidra til at disse arealene ikke bygges ned. Foto: Kristin Bodsberg, Miljødirektoratet
Skog og myr binder store mengder karbon. Nye grep kan bidra til at disse arealene ikke bygges ned. Foto: Kristin Bodsberg, Miljødirektoratet

− Når vi bygger ned myr og skog slipper vi ut store mengder CO2, og samtidig svekker vi naturens evne til å binde karbon i framtiden. Derfor bør vi tenke oss godt om før vi bygger på slike arealer. Forslagene våre kan motvirke ukritisk bit for bit-nedbygging av verdifull skog og myr, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Nylig ble nydyrking av myr som hovedregel forbudt i Norge, men det har manglet tydelige føringer for andre typer omdisponering. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet i flere omganger vurdert hvordan karbonrike arealer kan ivaretas i lokal arealplanlegging. Nå sender vi over flere forslag for å begrense nedbygging av skog og myr.

Flere prosjekter bør konsekvensutredes

Ett av forslagene er konkretisering av når det skal lages konsekvensutredning dersom et arealinngrep vil medføre tap av myr eller skog på organisk jord. Vi anbefaler at grensen settes på fem til ti dekar (1000 kvadratmeter) eller et sted imellom. Den nøyaktige grensen blir opp til den videre behandlingen av forslagene.

Nedbygging av myr og skog på organisk jord har betydelig klimaeffekt, og derfor er det viktig å sørge for konsekvensutredninger av selv relativt små inngrep, så man synliggjør hvor store klimagassutslipp inngrepene vil ha.

I dag sier regelverket at en del typer utbygging og arealbruksendringer skal konsekvensutredes hvis de får "vesentlige virkninger" for miljøet. En tydelig terskel vil bidra til en mer konsekvent behandling i slike saker.

Miljødirektoratet har allerede utviklet regneverktøy som kan brukes til å anslå nivået på klimagassutslipp fra arealer ved en planlagt utbygging, som blant annet kan brukes til å sammenligne virkningene ved flere utbyggingsalternativer. Direktoratet arbeider nå med videreutvikling av regneverktøyet, samt veiledning om hvordan det bør brukes i konsekvensutredninger.

Miljømyndighetene bør få bedre mulighet til innsigelser

Kommuner og fylkeskommuner er pålagt å arbeide for å redusere utslippene av klimagasser, blant annet gjennom å ta hensyn til utslipp fra arealbruksendringer.
Myndighetene kan i en del tilfeller fremme innsigelse til kommunale arealplaner og planlagt energiutbygging, når disse kan være i strid med nasjonale eller vesentlige regionale interesser. Uavklarte innsigelser avgjøres av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I gjeldende rundskriv om innsigelser på miljøområdet er det ikke presisert at utbygging på karbonrike arealer gir mulighet til slik innsigelse. Miljødirektoratet foreslår at det bør kunne fremmes innsigelse hvis det ikke er vurdert alternativer til utbygging på myr eller på skog på organisk jord, eller hvis utbyggingen vurderes å medføre konflikt med nasjonale eller regionale klimamål.

− Å ha klare retningslinjer for når det kan fremmes innsigelse mot nedbygging av karbonrike arealer, gir signaler til kommunal arealplanlegging. Man bør forsøke å lokalisere ny utbygging til arealer hvor inngrepet ikke fører til utslipp av klimagasser og ikke svekker naturens evne til framtidig lagring av CO2, sier Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Store utslipp fra nedbygging av natur

Norge er tilknyttet EUs klimarammeverk, der sektoren skog og annen arealbruk har en egen forpliktelse om "netto null" utslipp. Det vil si at utslippene ikke skal overstige opptaket av klimagasser. I 2018 ble det rapportert et utslipp på 2,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter bare fra avskoging i Norge, på grunn av omdisponering av skog til ulike formål.

Avskoging foregår ofte på mindre arealer, og over halvparten av avskogingsinngrepene er mindre enn 10 dekar. Vi har ikke tilsvarende tall for myr.

Naturområder med skog og myr har ofte stor verdi for naturmangfold i tillegg til den verdien de har for karbonbinding. Områdene har gjerne kvaliteter også for landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø. Det finnes egne føringer for å ivareta disse verdiene i konsekvensutredning og arealplanlegging.

Faktaboks: Konsekvensutredning: "Tenk før du handler"

  • En konsekvensutredning er en prosess for å få fram virkningene av større planer og tiltak i forkant av en beslutning.
  • Utredningen er et grunnlag for at kommuner og andre kan fatte gode og gjennomtenkte beslutninger. Fordelene og nytteverdien ved planen eller tiltaket skal veies opp mot miljøkonsekvensene. Derfor er det viktig å ha god kunnskap om konsekvensene.
  • Det er de temaene som er relevante for beslutningen, som skal utredes. Dette varierer fra sak til sak. Ved siden av klima er støy, lokal forurensning, friluftsliv og naturmangfold eksempler på vanlige utredningstemaer.
  • Det er ikke en del av konsekvensutredningen på miljøområdet å belyse den samfunnsmessige nytten av planen eller tiltaket. Men ved beslutningen blir dette et viktig spørsmål.
  • Et viktig formål med konsekvensutredningen er å få fram hva som kan gjøres for å redusere negative miljøpåvirkninger gjennom tilpasninger og avbøtende tiltak. Slik kunnskap er et viktig grunnlag for å tilpasse planene, og for å planlegge anleggsarbeid og opprydding.
  • Reglene om konsekvensutredning står i plan- og bygningsloven, men de gjelder også for energianlegg og mange andre typer tiltak som vedtas etter annet lovverk.

Nøkkelord

Kontakter

PressekontaktPressetelefonen svarer på henvendelser fra pressen mellom klokka 8 og 16 på hverdager.

Vi ringer vi deg raskt tilbake dersom vi ikke får tatt telefonen. Pressetelefonen kan ikke ta imot SMS eller talebeskjeder.

40 10 38 00presse@miljodir.no

Bilder

Skog og myr binder store mengder karbon. Nye grep kan bidra til at disse arealene ikke bygges ned. Foto: Kristin Bodsberg, Miljødirektoratet
Skog og myr binder store mengder karbon. Nye grep kan bidra til at disse arealene ikke bygges ned. Foto: Kristin Bodsberg, Miljødirektoratet
Last ned bilde

Dokumenter

Lenker

Om Miljødirektoratet

Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Torgarden
7485 Trondheim

73 58 05 00https://www.miljodirektoratet.no

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.

Følg saker fra Miljødirektoratet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra Miljødirektoratet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom