– Endringen i beregning av pensjonspremie var varslet, men skulle være et nullsumspill for universiteter og høgskoler. Realiteten ser ut til å være et ytterligere effektiviseringskrav, sier rektor ved Høgskolen i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud.

Konsekvensen er ikke kommunisert

Omleggingen innebærer at universitets- og høgskolesektoren ikke lenger skal betale pensjonskostnader som en fast prosentsats av lønnsmassen, men betale for faktiske pensjonskostnader gjennom året.

Dette er forventet å gi en lavere pensjonspremie i 2022, og i forslaget til statsbudsjett for neste år er det derfor lagt inn et kutt i rammeoverføringen til universiteter og høgskoler. En beregning tyder på en pensjonsbesparelse på 10 millioner kroner for Høgskolen i Innlandet, mens kuttet i rammeoverføring er beregnet til 29 millioner.

– Problemet er altså at det kuttes mer enn innsparingen i pensjonskostnader. For Høgskolen i Innlandet kan det bety 19 millioner kroner mindre til aktiviteten vår neste år, sier Svenkerud.

Han mener at konsekvensene av pensjonskuttet ikke er tydelig kommunisert til sektoren.

Krevende styring

Han påpeker at den avgåtte regjeringen i budsjettdokumentene omtaler omleggingen som «om lag budsjettnøytral».

– Det er krevende å forholde seg til en styring hvor millionkutt kan ligge skjult i budsjettdokumenter som på overflaten fremstilles som budsjettnøytrale. Vi kan håndtere mange endringer, men ikke når de fremstår som tilfeldige, sier rektor.

Budsjettkonsekvensen som følge av pensjonsomleggingen kommer på toppen av regjeringens avbyråkratiseringskutt, og kutt i reisekostnader.

– Samlet gir dette en reduksjon i aktivitet som vil ramme kjernevirksomheten vår som er utdanning og forskning. Vi vil ikke kunne skjerme den faglige aktiviteten, slår Peer Jacob Svenkerud fast.

Håper på endring

Også andre har reagert på konsekvensen av pensjonsomleggingen, deriblant Universitets og høgskolerådet (UHR) som i et brev til Finansdepartementet kaller kuttet for dramatisk.

UHR skriver at kuttet «representerer en betydelig svekkelse av sektoren sine rammer».

– Vi setter vår lit til at den nye regjeringen eller Stortinget tar tak i situasjonen og gjør endringer før et endelig statsbudsjett foreligger i desember, sier Svenkerud.