Skjelettet til Freya overføres til Naturhistorisk museum i Oslo

Hvalrossen Freya ble avlivet i Oslofjorden 14. august, og deretter sendt Veterinærinstituttet for obduksjon. Naturhistorisk museum i Oslo tok kontakt med Veterinærinstituttet for å diskutere videre bruk av skjelettet, da museet har Norges største samling av objekter med naturhistorisk interesse, som inkluderer knokler fra ville dyr. Naturhistorisk museum driver forskning på blant annet arktiske marine pattedyr, og samlingene ved museet benyttes til både forskning og undervisning.

Knut Madslien er fagansvarlig for vilt ved Veterinærinstituttet. Han forteller hvordan instituttet i dette tilfellet fraviker normale prosedyrer ved å overføre skjelettet av hvalrossen til Naturhistorisk museum etter at alle undersøkelser er gjort.

– Veterinærinstituttets rolle i denne saken er hovedsakelig det veterinærfaglige, gjennom vår spesialkompetanse innen patologi og sykdomsoppklaring. Nå hadde vi muligheten til å legge til rette for videre forskning og undervisning om hvalross, og vi er glade for å kunne bidra til enda mer kunnskap om viltartene, sier Madslien.

Vil legge til rette

At skjelettet i dette tilfellet overføres til Naturhistorisk museum er et særtilfelle. I de aller fleste tilfeller vil levningene ikke være egnet for bruk etter obduksjon, og destrueres da av Veterinærinstituttet av smittevernhensyn.

– I dette tilfellet valgte vi å legge til rette for å kunne bruke skjelettet videre, ettersom Freya ble sendt oss for obduksjon uten mistanke om sykdom, og siden dyret ikke har vært i kontakt med andre, potensielt smittebærende, kadaver på obduksjonssalen. I tillegg har Naturhistorisk museum gode rutiner for smittevern ved videre håndtering av levningene, sier Madslien.

Førsteamanuensis og ansvarlig for pattedyrsamlingen ved Naturhistorisk museum i Oslo Kjetil Lysne Voje kan fortelle at det er ingen planer om å stille ut skjelettet til Freya. Når knoklene er ferdig konservert vil de innlemmes i museets vitenskapelige pattedyrsamling, som er en viktig ressurs for forskere og forvaltere i inn- og utland. I første omgang vil skjelettet fryses ned for å gi tid til planlegging av konservering.

– En av samfunnsoppgavene til Naturhistorisk museum i Oslo er å sikre at verdifullt vitenskapelig materiale av fallvilt blir ivaretatt for fremtiden. Museet har en pattedyrsamling som består av rundt 35 000 objekter, sier Voje.

– Hvalross er en art på rødlisten som det samles inn lite materiale fra. Når det avlives en hvalross i Oslofjorden er det naturlig å innlemme skjelettet og en vevsprøve av dyret i de vitenskapelige samlingene ved museet.

Skjelettet vil på sikt bli tilgjengelig for bruk i forskning og forvaltning. Når objekter blir en del av våre samlinger blir det tatt vare på for fremtiden, understreker Voje.

Hva som fremkommer av undersøkelsene gjort av Veterinærinstituttet vil først bli klart når obduksjonsrapporten er ferdig. Dette tar normalt omtrent 14 dager.