UiO - Det juridiske fakultet

Skeive: - Det handler om retten til å eksistere

Del

Debattklima, «homoterapi» og retten til et tredje kjønn er temaer som drøftes i en ny podcast fra Universitetsplassen ved UiO. I podkasten møter du forskningsdekan og ekspert på menneskerettigheter og diskrimineringsrett Vibeke Blaker Strand, samt Nils-Erik Flatø som er leder for Oslo og Viken FRI.

Leder for  Oslo og Viken FRI Nils-Erik Flatø og jus-professor/forskningsdekan Vibeke Blaker Strand. Copyright: UiO.
Leder for Oslo og Viken FRI Nils-Erik Flatø og jus-professor/forskningsdekan Vibeke Blaker Strand. Copyright: UiO.

- Opplever du at du eksisterer dersom ingen anerkjenner din eksistens, spør Nils- Erik Flatø som er fylkesleder i Oslo og Viken FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Hør podkasten på Universitetsplassen

- Selv om vi har kommet et godt stykke på vei med de lovfestede rettighetene så har vi et arbeid igjen med normene i samfunnet, altså forventningene til kjønn og forventningene til seksualitet. Og jeg tror at det er de av oss som bryter mest med de normene som opplever mest diskriminering og trakassering og har lavere livskvalitet på grunn av det, forteller Nils-Erik Flatø.

- Vi vet at vi har medlemmer på bygda som ikke lever åpent fordi det ikke er sosialt akseptert eller det koster veldig mye. I Oslo og Viken har vi 51 kommuner og flere av dem er bygdekommuner. Medlemmer som lever med en partner velger når og hvor de holder hender og uttrykker kjærlighet for hverandre. Så vi vet at dette med sosial aksept er noe vi fortsatt må jobbe med mange steder i Norge for skeive. Og så er det noen grupper som har ekstrautfordringer. For transpersoner nå er det for eksempel et veldig opphetet debattklima som er veldig stygt, og som er mistenkeliggjørende og fientliggjørende. Og det er klart at det er vanskelig å stå i og leve med at det på Twitter deles hatske transfobiske artikler til stadighet.

- Hva tenker du som jus-professor når du hører dette Vibeke Blaker Strand?

- Jeg tror det er veldig viktig at vi konkretiserer og kommer til kjernen av hvor problemene ligger. Jeg er helt enig i at det handler om normer og samfunnets forventninger og hvilket rom det er for å være den man er. Jussen kan ikke i seg selv løse alle disse strukturene, men den kan likevel være en del av løsningen fordi man gjennom reglene også setter fingeren på hvor skoen trykker og hvilke grupper det er som trenger et diskrimineringsvern. Ved å være inkludert der har man også sagt noe veldig viktig og sendt noen signaler om at trakassering på grunn av kjønnsidentitet er forbudt. Ikke bare strafferettslig og gjennom det vi kaller hatytringer, men også i form av trakassering.

Trakassering er forbudt selv om det ikke var ment vondt

- Det er veldig viktig at lovgivningen kommer til anvendelse selv om noen ytrer noe eller kommer med noe trakasserende man ikke har ment at skulle være sånn. Det er ikke et krav om at du skal ha ønsket å diskriminere noen for at det skal være forbudt. Noe kan være bevisst og man ønsker kanskje å ramme noen veldig hardt, men noe er kanskje også ubevisste strukturer som ligger bak og som bidrar til indirekte diskriminering, forteller Strand.

- Vil du da si at diskriminering av skeive i Norge i hovedsak skjer på individuelt eller strukturelt grunnlag?

- Jeg tenker at er begge deler, jeg tror ikke at det er mulig å skille helt det ene fra det andre. Det som skjer for enkeltpersoner henger veldig ofte sammen med strukturene som ligger bak, bevisste eller ubevisste, så jeg vil si at der er det en kombinasjon, men jeg tror egentlig at det strukturelle nivået er der løsningen og veien fremover ligger, for det er der du må få til forandring for at det skal smitte over på enkeltnivå da, tror jeg.

- «Homoterapi» er emosjonell vold

I et innlegg i Aftenposten 5. mai skrev en ung gutt at homoterapi eller konverteringsterapi, dvs. forsøk på seksuell reorientering av skeive, bør forbys. Hvilke former tar slikt i Norge i dag?

- Det er vel stort sett samtaleterapi, mye bønn men også mye «terapi», det blir jo helt feil å kalle det terapi, men det er jo samtaler om hvor «galt» det er å være skeiv, be til gud om å få slippe å være skeiv, og selvfølgelig da et sterkt press om å slå fra seg identiteten sin, forteller Flatø.

- Du blir utsatt for emosjonell vold dersom du blir utsatt for den typen overgrep. Du blir fordømt, og fordømmelse er emosjonell vold. Det gjør like vondt som å bli utsatt for fysisk vold. Så det er å skade mennesker rett og slett, det å tvinge noen til å gå igjennom en slik behandling. Og det å skade mennesker det er vi vel enige om i jussen, at det skal ikke være lov. Så derfor mener i alle fall jeg at konverteringsterapi bør være forbudt ved lov.

- Strand, er det åpenbart at det bør være et lovforbud mot konverteringsterapi, eller er dette mer komplisert?

- Det med konverteringsterapi er en veldig krevende tematikk juridisk sett. Det er ikke noen tvil om at dette på den ene siden er svært utfordrende for den som blir utsatt for det. Det bygger vel også på en tanke om at dette er en sykdom eller at dette er noe du kan helbredes fra, du kan endres som person gjennom et slags terapiløp. Men jussen oppi det hele og det vi støter på er særlig retten til religionsfrihet på den andre side, og hva religiøse miljøer og trossamfunn skal ha frihet til å gjøre innenfor sine rammer. Så jeg tror at for at dette skal kunne reguleres på en god måte, så bør man nok også der forsøke å skrelle av lagene og konkretisere hva slags type handlinger er det snakk om, og hvor langt man egentlig kan gå i å forby visse aktiviteter.

- Ytterpunktet er vel individuell bønn. Man kan aldri forby hva en person ber om til gud. Det er klart, hvis det skjer i en gruppesammenheng og det har et bestemt formål, men like fullt – bønn er en viktig kjerne i religionsfriheten, og så har man en glideskala. Og akkurat hvor det forbudet kan settes, det må i alle fall tenkes veldig nøye på. Jeg tenker at dette kanskje må knyttes opp mot hvordan dette er organisert og formalisert som et tilbud.

Hør mer om temaet samt om ønsket om et tredje kjønn i denne podkast-episoden fra Universitetsplassen.

Intervuer: Jorunn Kanestrøm

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Leder for  Oslo og Viken FRI Nils-Erik Flatø og jus-professor/forskningsdekan Vibeke Blaker Strand. Copyright: UiO.
Leder for Oslo og Viken FRI Nils-Erik Flatø og jus-professor/forskningsdekan Vibeke Blaker Strand. Copyright: UiO.
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det juridiske fakultet

UiO - Det juridiske fakultet
UiO - Det juridiske fakultet
Karl Johans gate 47
0162 Oslo

22 85 95 00http://www.jus.uio.no

Det juridiske fakultetet i Oslo er den største utdanningsinstitusjonen i landet for juristar, og ein sentral aktør innan juridisk forsking.

Følg pressemeldinger fra UiO - Det juridiske fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det juridiske fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiO - Det juridiske fakultet

Disputas 14. juni: "Forebyggende bruk av overvåkingsmetoder i beskyttelsen av nasjonal sikkerhet"25.5.2021 13:28:01 CEST | Pressemelding

En ny avhandling fra Det juridiske fakultet konkluderer med at forebyggende overvåking kan rettferdiggjøres innenfor rammene av en demokratisk rettsstat. Lovgivningen må imidlertid stille opp en tydeligere norm for hvilke handlinger som kan utløse slik overvåking, og stille tydeligere krav til den dokumentasjonen som kreves for at normen er oppfylt. Avhandlingen presenterer et forslag til formulering av en slik norm.

PODKAST: - Vi trenger en offentlig samtale om hva vaksinepasset skal brukes til11.5.2021 10:37:36 CEST | Pressemelding

Hvilket vaksinepass bør vi få i Norge, og hvorfor er det slik at vi også kan miste litt frihet ved å innføre vaksinepass? Og hva med fattige land, hvordan kan rike lands vaksinasjonsprogrammer og vaksinepass påvirke dem? Disse og flere nasjonale og globale problemstillinger rundt vaksiner og vaksinepass kan du høre om i en ny podcast-episode fra Universitetsplassen, hvor professor Kristin Bergtora sandvik og førsteamanuensis Anne Kjersti Befring deler sine tanker og kunnskaper rundt temaet.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom