Skatteetaten sendte i desember i fjor varselbrev om arbeidsgiverkontroll til Stortingets administrasjon. For å beregne riktig grunnlag for arbeidsgiveravgift for pendlerboliger har etaten varslet om kontroll og bedt om opplysninger fra både Stortinget, stortingsrepresentanter og vararepresentanter i perioden 2017-2020.  

Forholdene knyttet til 213 stortingsrepresentanter er blitt kontrollert av Skatteetaten. For 185 av disse er saken ferdigstilt for Stortinget uten endring, mens Stortinget har fått varsel om endring for 28 av disse. Årsaken er at det skulle vært beregnet arbeidsgiveravgift av fordelen ved tildeling av gratis pendlerbolig. Det er varslet endring av grunnlaget for arbeidsgiveravgift med til sammen 9,7 millioner kroner. Skatteetaten vil senere vurdere om Stortinget skal ilegges tilleggsskatt.

Varselbrevet som er sendt er basert på informasjonen Skatteetaten har i denne kontrollsaken. Det kan komme ny informasjon som kan medføre at det likevel ikke fattes vedtak om endring, eventuelt fattes vedtak med andre beløp enn det som er varslet.

Stortingets administrasjon har fått varsel om vedtak om økt arbeidsgiveravgift som følge av manglende innrapportering av skattepliktige fordeler. Reglene er slik at arbeidsgiver har et ansvar for å rapportere inn all lønn og skattepliktige fordeler til Skatteetaten. Arbeidsgiver skal også da betale arbeidsgiveravgift på dette.

Skattedirektør Nina Schanke Funnemark understreker at Skatteetaten har taushetsplikt og derfor kan ikke etaten gå nærmere inn på kontrollene av enkeltpersoner eller arbeidsgiver. Hun påpeker imidlertid at kontrollen av pendlerboligene er spesiell av flere grunner.

– Dette er en skatte- og avgiftssak av stor samfunnsmessig betydning fordi den handler om landets lovgivende myndighet, våre folkevalgte og hvorvidt regler for skatt og avgift er blitt fulgt. Skatteetaten har derfor ment at det har vært riktig og viktig å gjennomføre kontroll. Reglene om skatt på pendlerbolig er like for alle og vårt ansvar er å likebehandle alle i samfunnet, og sørge for at skatte- og avgiftsforhold blir riktige. Det er i alles interesse, sier Schanke Funnemark.  

Skattedirektøren legger vekt på to sentrale prinsipper i pendlerreglene som er like for alle.

– Det er et hovedprinsipp at hvis du får en fordel av din arbeidsgiver, som for eksempel fri pendlerbolig eller fri telefon, så skal det i utgangspunktet betales skatt og arbeidsgiveravgift av denne fordelen. Et annet hovedprinsipp, er at hvis du skal slippe å betale skatt av en fordel, som for eksempel en pendlerbolig, så må du ha en fradragsberettiget kostnad. Det er de samme reglene som gjelder for alle. Stortingspolitikere eller statsråder har ikke egne pendlerregler, sier Schanke Funnemark.

Hun utdyper:

– Hvis du må bo to steder på grunn av jobben og derfor er en pendler, så er skattereglene slik at du kan få dekket pendlerbolig skattefritt fra arbeidsgiver dersom du har fulle kostnader til boligen hjemme. Hensynet er at du skal slippe å ha utgifter til to boliger.

Skatteetaten har i forbindelse med denne saken sett behov for å tydeliggjøre hvordan regelverket skal forstås på enkelte områder. For eksempel har Skatteetaten frem til ny stortingsperiode i fjor høst lagt til grunn at dersom en stortingspolitiker, statsråd, statssekretær eller politisk rådgiver har utgifter til disponibel bolig i sitt foreldrehjem så anses de for å være i en merkostnadssituasjon og kan motta skattefri pendlerbolig fra arbeidsgiver uten skatt og arbeidsgiveravgift. Skatteetaten har fra i fjor høst skjerpet inn denne praksisen og dette kommer nå til uttrykk i Skatte-ABC. Vi vil også i stort se på om det er behov for å tydeliggjøre veiledningen vår om pendling der vi ser at denne ikke har vært god nok.