Skatteetaten kritisk til flere av skatteutvalgets forslag

Skatteutvalget leverte utredningen «Et helhetlig skattesystem» i desember i fjor. I Skatteetatens høringssvar til utredningen, vender etaten tommelen opp eller ned til utvalgets ulike forslag.

Skatteetaten er stort sett enig med utvalget om det rent skattefaglige, men går likevel imot flere av forslagene.

- Generelt mener vi at det må arbeides mer med kvaliteten på opplysningene over hvem som eier hva i Norge. Vi må få på plass en bedre oversikt over eierskap og verdsettelser av eiendeler før nye skatter kan innføres, som for eksempel på bolig og arv. Ellers er vi enig i at det bør ryddes kraftig i fradrag og innføres kun én momssats, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Må vite hvem som eier hva før nye regler kan innføres
Det må først etableres en bedre samordning av grunnleggende opplysninger om eiendeler og eierskap. Så må det bli klart hvem som har ansvar for hvilke data og hvilken del av statsforvaltningen som har ansvar for samordningen.

- Hvis nye skatteregler innføres før vi har en mer presis verdsettelse av ulike eiendeler på plass, blir det veldig vanskelig for folk og næringsliv å etterleve reglene. Det blir også vanskelig for Skatteetaten å kontrollere og fastsette riktig skatt, sier juridisk direktør i Skatteetaten, Harald Johannessen.

Fraråder utvidet beskatning av nye typer eiendeler etter en skjermingsmodell
Skatteetaten fraråder utvidet beskatning av eiendeler etter en såkalt skjermingsmodell, bygget på samme lest som dagens aksjonærmodell. Forslaget innebærer en utvidet beskatning av kapitalinntekt fra for eksempel fritidseiendom, annen eiendom, båter osv., på samme måte som kapitalinntekt fra aksjer i dag.

En skjermingsmodell øker risikoen for feil skatt. Folk og næringsliv må selv ta stilling til og beregne verdier, for eksempel på arvet eiendom eller påkostet eiendom.

- Folk er vant med at de fleste opplysningene er forhåndsutfylt i skattemeldingen. Endringene vil føre til at flere må beregne og fylle ut opplysninger selv, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

- Innføring av så kompliserte regler vil føre til en betydelig risiko for feil, misforståelser, lavere tillit til skattesystemet, tilpasninger og redusert etterlevelse, og det vil stille store krav til Skatteetatens veiledning og kontroll, sier juridisk direktør Harald Johannessen.

Behov for opprydning i fradrag i skattepliktig inntekt
Skatteetaten er enig med utvalget i at det bør ryddes opp i fradrag.

- Flere av fradragene, særordningene og overgangsreglene vi har i dag er vanskelige for folk å forstå, samtidig som de er ressurskrevende for Skatteetaten å veilede og føre kontroll med. Vi støtter derfor utvalgets forslag om å redusere antall fradrag som ikke har tilstrekkelig nærhet til skattepliktig inntekt, sier skattedirektøren.

Det finnes om lag 50 særskilte fradrag i dagens skattemelding. Hvert år er det mange som selv legger til ett eller flere av disse fradragene i skattemeldingen sin. Det innebærer en betydelig risiko for feil.

Én merverdisats vil være klart forenklende
Skatteetaten er enig i utvalgets forslag om å innføre én generell merverdiavgiftssats og avvikle fritak og unntak for å gjøre merverdiavgiftssystemet enklere og mer effektivt.

I dag blir merverdiavgiftssystemet benyttet for å påvirke forbrukeradferd. Skatteetaten mener at særavgifter heller bør benyttes til slike formål.

Les skatteetatens høringssvar