Skatteetaten anbefaler å skjerpe inn reglene for skatteamnesti

Gjennom ordningen frivillig retting, også kjent som skatteamnesti, kan du i ettertid melde fra om formue og inntekt som du ikke har oppgitt til skattemyndighetene. Fredag sender Skatteetaten forslag til Finansdepartementet om innstramminger i ordningen.

I dag er det slik at de som får innvilget frivillig retting, må betale skatten de skylder pluss renter, men slipper straff i form av tilleggsskatt og mulig politianmeldelse.

Skatteetaten har utredet hvorvidt det er behov for å endre eller avskaffe dagens ordning med frivillig retting.

– Reglene om frivillig retting er noe som opptar mange i samfunnsdebatten og i Skatteetaten. Vi betaler alle skatt og har et forhold til dette. Skattesystemet må oppfattes som rettferdig og er avhengig av tillit i samfunnet. Det er mange viktige hensyn som skal ivaretas når man ser på en eventuell fremtidig ordning, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

– Lagt vekt på å styrke ordningens legitimitet
– De viktigste endringene vi anbefaler er en justering av bevisreglene, slik at tilleggsskatt vil være konsekvensen når det er sannsynlig at rettingen ikke kan anses som frivillig. Videre foreslår vi en reduksjon av antall år du kan foreta frivillig retting for, samt innføring av en helt ny fritaksregel der Skatteetaten gis myndighet til å beslutte konkrete tidsbegrensede amnesti, forteller skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

­– Det er særlig lagt vekt på å styrke ordningens legitimitet og tilliten til skattesystemet ved å begrense risikoen for enkeltsaker der straffefrihet kan stride mot den allmenne rettsfølelsen. Samtidig er det behov for at den store gruppen lovlydige skattepliktige selv kan rette feil i fastsettingen uten sanksjon. Det er i seg selv effektiv saksbehandling som gjør at Skatteetaten kan bruke sine krefter på å bekjempe skattekriminalitet, sier Schanke Funnemark.

Økt informasjonsutveksling om skatt mellom landene er også en grunn til at Skatteetaten foreslår å stramme inn regelverket for frivillig retting.

­– Skattemyndighetene får i dag betydelig mer informasjon fra utlandet enn tidligere og denne informasjonstilgangen ventes å øke ytterligere, sier Schanke Funnemark.

Skatteetaten foreslår tre viktige endringer:

Beviskravet:Skattedirektoratet foreslår å senke beviskravet i saker om frivillig retting. Det vil gjøre det enklere for skattemyndighetene å avskjære straffrihet når rettingen skjer fordi skattyter ønsker å komme straffesak i forkjøpet. I dag må skattemyndighetene bevise utover enhver rimelig tvil at vilkårene for frivillig retting ikke er oppfylt i grove skatteunndragelsessaker. Vi foreslår at Skatteetaten fremover må sannsynliggjøre at rettingen ikke kan anses som frivillig.

Tidsbegrensning: Forslag om innføring av tidsbegrensning på tre år for å korrigere feil uten at det ilegges tilleggsskatt. I dag er fristen 10 år. Treårsfristen samsvarer med skattepliktiges adgang til å rette på egenhånd. Dette reduserer samtidig mulighetene i tid for de som eventuelt spekulerer i ordningen om frivillig retting. Forslaget innebærer at rettinger for inntektsår utenfor fristen ikke blir straffefrie som i dag, men at det eventuelt kan gis redusert tilleggsskatt der den skattepliktige har bidratt til saksopplysning gjennom erkjennelse.

Fritaksregel: Innføring av en ny regel om at Skatteetaten kan gi tidsbegrensede amnesti.

–  Behov for innstramninger
– Skatteetatens standpunkt har vært at frivillig retting i hovedsak er en god ordning som gir folk muligheten til å oppgi skjult inntekt og formue i Norge og utenfor landet. Skatteetatens utredning og våre erfaringer med ordningen og dens regelverk har vist at det er behov for innstramninger. Slike prosesser er vanlige i vårt arbeid med skatteforvaltningen. Samtidig er det både viktig og nødvendig at det hele tiden er debatt om regelverk knyttet til skatt og avgift. Det bidrar til å belyse ulike sider av regelverket og endre dette i tråd med samfunnsutviklingen. Det er positivt, sier skattedirektøren.

Skatteetatens forslag er ikke ferdigstilt på detaljnivå, det er hovedpunktene i et forslag til en fremtidig ordning om frivillig retting som er sendt til Finansdepartementet. Dersom Finansdepartementet ønsker, kan Skatteetaten utforme nærmere detaljene i et forslag på bakgrunn av dette.

Her kan du lese mer om Skatteetatens anbefalinger (last ned PDF)