Skal forske på volds- og overgrepsutsatte barn

– Dette er en viktig dag for Folkehelseinstituttet. Vi er glad og beæret over å bli valgt som partner, og er sikker på at samarbeidet skal bli godt, sa Klepp før han signerte avtalen.

Fredag var en rekke fagfolk samlet på Stine Sofie Senteret i Grimstad. Der ble «Den norske trippel-S-undersøkelsen» presentert og debattert. Daglig leder på senteret, Kristin Stokke, fortalte om ei lang reise frem til dagens signering.

Jo flere svar – jo flere spørsmål

– Da senteret åpnet høsten 2016 så vi fort et behov for å evaluere og lære. I starten satt jeg meg ned med deltakerne på slutten av uka. Etterhvert har vi satt evalueringen mer i system, og jo flere svar vi får, jo flere spørsmål får vi. Den avtalen vi nå har signert er det vi trenger for å bli den kunnskapsleverandøren vi skal være i arbeidet for å hjelpe de voldsutsatte barna.

En longitudinell helseundersøkelse er en studie der en gruppe mennesker følges over lang tid. I denne studien skal tusenvis av barn og omsorgspersoner, som har hatt opphold på Stine Sofie Senteret, følges over mange tiår – inn i ungdoms- og voksenlivet.

– Det er for lite data fra denne gruppen. Vi vet at forekomsten av vold og overgrep mot barn er høy, men vi vet for lite om hvordan det går med dem i ettertid. Denne studien skal fylle noen sorte kunnskapshull, forklarte Børge Sivertsen fra Folkehelseinstituttet, da han presenterte planene.

Samler inn data i barnehøyde

Styremedlem i Stine Sofies Stiftelse, og tidligere leder av Barnevoldsutvalget, Ann-Kristin Olsen, tror studien vil overbevise.

– Jeg tror dette vil overbevise om at her må vi gripe inn tidligere. Det kommer et vendepunkt hvor vi må ta inn over oss dette problemet.

Sammenhengen mellom belastninger i barndommen og negative konsekvenser er kjent, blant annet gjennom den anerkjente ACE-studien. Anders Dovran, som er forsker på Stine Sofie Senteret, mener den nye studien likevel er viktig.

– Den viktigste forskjellen er at andre studier har samlet inn data fra voksne, mens vi nå skal ned i barnehøyde, og samle inn data fra de samme menneskene over lang tid. I tillegg finnes det veldig få studier der du får tak i en gruppe som vi allerede vet har denne type erfaringer. De fleste andre studier er populasjonsstudier.

Langtidsstudier kan være en tålmodighetsprøve for de som venter på resultatene. Fredag kunne forskerne fortelle at vi vil få noe kunnskap om gruppen som undersøkes allerede etter et par år, mens de første langtidsresultatene ikke vil komme før om 5–10 år.