Det viser en fersk undersøkelse gjennomført av Opinion for Den Norske Turistforening (DNT) og Røde Kors.

– Det er et paradoks. Svært mange av oss mener at vi kan ta ansvar for sikkerheten vår på tur, samtidig innrømmer overraskende mange at de nok ikke har med seg det utstyret som trengs for å møte uvær i fjellet - både for å hjelpe seg selv og andre, sier Dag Terje Klarp Solvang, generalsekretær i DNT.

Han minner om at uvær kan komme plutselig, og at det er viktig å ha med seg nødvendig utstyr for å kunne hjelpe seg selv og andre.

– Riktig utstyr er viktig, men å kunne bruke utstyret er det som ofte kan avgjøre utfallet av en vanskelig situasjon. Det å ikke kunne bruke kartet er som å ha en instruksjonsbok på et språk du ikke forstår, sier landsrådsleder Kjersti Løvik i Røde Kors Hjelpekorps.

I 2021 ble frivillige i Røde Kors Hjelpekorps kalt ut til 1773 søk- og redningsoppdrag. Det er det høyeste registrerte antallet noen gang.

Har opplevd farlige situasjoner

Undersøkelsen fra Opinion viser at 1 av 3 har opplevd situasjoner på tur som farlige eller ukomfortable. Langt flere sier også at de opplever å ha mindre kunnskap om å ferdes trygt i fjellet på vinteren enn på sommeren. 

– Det å ta vare på seg selv i naturen er noe som må læres. Selv om vi er en nasjon født med ski på beina viser dette at vinteren kan være utfordrende selv for fjellvante turgåere, sier landsrådsleder Løvik.

– Sikker ferdsel i fjellet handler om god planlegging, nødvendig utstyr, og det å gjøre gode vurderinger underveis. Påskefjellet kan være fantastisk, og turgleden blir bare større når man forbereder seg godt, sier DNTs generalsekretær.

Hva skal man pakke med seg?

På tur i vinterfjellet er det ekstra viktig at man kler seg etter vær og forhold, og har hodet med seg når man pakker sekken.

- Turen blir finere hvis du vet at du er godt forberedt. Selv om det er sen påske med fint vær må du ha med deg ekstra klær, mat og drikke og det utstyret som turen og terrenget krever. Forholdene i fjellet kan endre seg fort, sier Dag Terje Klarp Solvang.

En vindsekk kan redde liv, og du trenger et underlag, sovepose og spade for å klare deg en natt ute. Hodelykt og førstehjelpsutstyr er også en selvfølge. Unngå skredfarlige områder, 

men skal du ferdes i terreng som er skredutsatt må du ha med søker/mottaker, søkestang og spade, sier Solvang.

FAKTA:

Fjellvettdagen arrangeres 11. april

Helt siden de nye Fjellvettreglene ble lansert i 2016, har mandag i påskeuken vært fast Fjellvettdag. 11. april står Røde Kors og DNT klar fra tidlig morgen i avgangshallen på Oslo S for å minne folk på Fjellvettreglene og vise hva en bør pakke i sekken av turutstyr til påsketuren. 

Hovedpunkter fra årets undersøkelse

• 57 prosent oppgir at de i stor eller svært stor grad har nok kunnskap til å ferdes trygt i fjellet om sommeren. 26 prosent oppgir det samme om ferdsel i vinterfjellet.
• 29 prosent svarer at de har opplevd situasjoner på tur i naturen som de har opplevd som farlige eller ukomfortable.
• 29 prosent er helt eller ganske uenige i at de kan bruke kart og kompass
• 79 prosent svarer at de er helt eller ganske enige i at de kjenner til Fjellvettreglene
• 38 prosent er helt eller ganske enige i at de bekymrer seg for snøskred på tur
• 28 prosent er helt eller ganske enige i at de vet hvordan man vurderer faren for snøskred på tur.
• Menn er i en klar overvekt blant dem som svarer at de er ganske eller helt enige i at de kan ta ansvar for egen sikkerhet på tur.
• Undersøkelsen fra Opinion er landsdekkende. 1002 respondenter

Fjellvettreglene

1. Planlegg turen og meld fra hvor du går.
2. Tilpass turen etter evne og forhold.
3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel.
4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.
5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.
6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.
7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.
8. Vend i tide, det er ingen skam å snu.
9. Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.

Om Fjellvettreglene

Fjellvettreglene, som først ble kalt «Fjellreglene», ble innført etter en rekke ulykker og dødsfall i påsken 1950. Etter nok en ulykkespåske i 1967, lanserte Den Norske Turistforening og Røde Kors kampanjen «Velkommen til fjells, men ta ansvaret selv».

Fjellvettreglene har siden den gang blitt en del av den norske kulturarven. Det er mye som er endret siden femtitallet. Vi går andre turer, har annet utstyr og kunnskapen i befolkningen har endret seg. Derfor har Røde Kors og DNT revidert fjellvettreglene. De oppdaterte fjellvettreglene er tilpasset alle sesonger, og er en god veiledning både i planleggingen og gjennomføringen av korte og lange turer.

Godt fjellvett handler ikke bare om hva du skal og hva du ikke skal, men om å ha et bevisst forhold til naturen, valgene du tar og handlingene du gjør.

Les mer om Fjellvettreglene på UT.no