Havnespy, eller japansk sjøpung, er en fremmed art med svært høy risiko i fremmedartlista. Arten legger seg som store tepper på havbunnen, og gjør at andre dyr og planter ikke kan leve der.  

-Kosterøyene ligger svært nærme Ytre Hvaler nasjonalpark, og vi er bekymret for at havnespy skal spre seg til kysten av Hvaler. Vi ber derfor folk som ferdes langs kysten i ytre deler av Oslofjorden om å være oppmerksom på mulige forekomster av havnespy, og melde ifra om de ser noe de mistenker kan være den fremmede arten, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Foreløpig er det oppdaget havnespy i fem havneområder i Norge, alle på Vestlandet. Den fremmede arten dekker store områder rundt brygger og kaianlegg, men er også funnet i tareskog og andre naturlige habitat.

Hva gjør du hvis du finner havnespy?

Havnespy er beige-oransje, og vokser som en matte på steiner, berg, tau, brygger og andre materialer. Overflaten ser glatt ut, men den er ru å kjenne på.

Hvis du mistenker å ha kommet over havnespy oppfordrer Miljødirektoratet deg til å rapportere funnet hos Artsdatabanken sitt rapportsystem for arter i Norge, artsobservasjoner.no. 

Hvis du ferdes i områder der det kan være havnespy kan du gjøre noen enkle tiltak for å redusere risikoen for å spre arten videre:

• Det viktigste du kan gjøre for å hindre spredning av havnespy er å sjekke båten din og annet utstyr jevnlig, og rengjøre det hvis det har ligget ute i sjøen over lengre tid. Godt vedlikehold av båt og utstyr vil i stor grad hindre organismer som havnespy å feste seg.
• Unngå å fiske og sette teiner i områder med havnespy. Vær ekstra oppmerksom hvis du ferdes i områder der du vet det finnes havnespy.
• Finner du havnespy på båten eller utstyr så fjern dette på land. Havnespy dør hvis det tørker ut eller legges i ferskvann.

Overvåker kysten av Ytre Hvaler

Etter at havnespy ble funnet på Koster har Miljødirektoratet, sammen med Havforskningsinstituttet,  tatt miljø-DNA-prøver flere steder langs kysten av Ytre Hvaler. Prøvene vil vise om det er spor av havnespy-DNA i vannet, og er derfor en indikasjon på om det kan ha spredt seg til Hvaler. Resultatene vil være klare før jul.

-Får vi noen positive miljø-DNA-prøver av havnespy vil vi følge opp disse med undersøkelser i felt for å dokumentere tilstedeværelse, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Miljø-DNA har også tidligere blitt brukt til å kartlegge havnene med størst risiko for innførsel av fremmede arter. Der ble Oslofjorden identifisert som en av områdene med størst risiko.  

Krevende å bli kvitt permanent

Vitenskapskomiteen for mat og miljø har i år jobbet med en risikovurdering av havnespy. Basert på deres anbefalinger jobber Miljødirektoratet sammen med Havforskningsinstituttet for å undersøke tiltak og metoder som kan fjerne arten.

-Foreløpig har vi ikke metoder for å fjerne havnespy permanent fra områder der arten har etablert seg. Fokuset nå er derfor å begrense spredning i størst mulig grad, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Et felles ansvar

Etter aktsomhetsplikten i Naturmangfoldloven har de som er ansvarlig for aktiviteter i områder med havnespy en plikt til å begrense risikoen for at det sprer seg. Dette kan for eksempel være hvis man eier en fritidsbåt som ligger i et område der havnespy er funnet. Miljødirektoratet setter nå i gang en kartlegging for å få enda bedre oversikt over hvor og i hvor stor grad havnespy har spredt seg.

Aktsomhetsplikten gjelder også kommersielle aktører. For mer informasjon og veiledning om tiltak for skip kan kommersielle aktører kontakte Sjøfartsdirektoratet.