Taternes landsforening

Sannhet og forsoningskomiteens rapport - fornorskning og assimilering

Del

Taternes Landsforening ser frem til igangsettelse av anbefalt tiltak i kommisjonens rapport på generelt grunnlag – for samtlige minoriteter utsatt for fornorskning

I går, 1. juni 2023, leverte Sannhets og forsonings komiteen, ledet av Dagfinn Høybråten, sin rapport til Stortinget.
Taternes Landsforening (TL) ønsker å takke Høybråten for arbeidet med å sette søkelys på fornorskning og assimilering og hvilke konsekvenser det har hatt for minoritetene som ble utsatt for slik behandling.  Taterne var ikke inkludert i kommisjonens arbeid, men er nevnt i noen linjer i rapporten. Det settes det pris på.
Den konkrete involveringen og inkluderingen av minoritetene i Høybråten kommisjonens arbeid er også enestående.

Nedslående resultater i tråd med tidligere rapporter om nasjonale minoriteter
Resultatene kommisjonen kom frem til er nedslående, men godt kjent blant Romanifolket/taterne.  Svært mange av de samme funnene ble gjort av utvalget bak NOU 2015:7 – Assimilering og motstand, som også anbefalte mange av de samme tiltakene.

I ny Stortingsmelding om nasjonale minoriteter Meld. St. 12 (2020–2021) heter det at «regjeringen har fulgt opp flere av anbefalingene [fra NOU 2015:7] gjennom generelle tiltak, som tiltak for økt kunnskap om minoritetene, tiltak på diskrimineringsfeltet og tillitsbygging mellom myndighetene og minoritetene.»

De to første anbefalingene i NOU 2015:7 er: – Ta et tydelig oppgjør med fortiden og kommunisere bredt at staten tar ansvar for tidligere tiders overgrep og forsømmelser. – Styrke tilliten mellom romanifolket/taterne og myndighetene og sikre romanifolket/taterne reell deltakelse i prosesser som angår dem.

Å snakke om oppfølging av NOU 2015:7 uten at denne oppfølgingen bygger på reell deltakelse fra folkegruppen, er dermed ikke i tråd med anbefalingene i NOU 2015:7. Det er dessuten svært uklart hvilke generelle tiltak det vises til; spesielt «tillitsbygging» vil i romanifolket/taternes tilfelle måtte innebære at en forholder seg konkret til denne folkegruppens særlige historie og erfaringer, og antydningen om at en kan ta tak i dette på generelt grunnlag, er i seg selv ødeleggende for tilliten til regjeringen i denne saken. Det er selvfølgelig enda mer nedbrytende for tilliten at regjeringen «følger opp» NOU 2015:7 uten reell deltakelse fra folkegruppen, jf. bl.a. pkt. 3.2. Mangelen på henvisning til konkrete tiltak er derfor skrikende.
Minoriteten har ingen kunnskap om de påståtte igangsatte tiltakene, og kunnskapen om minoriteten blant majoriteten er ikke blitt hevet.  Det kommer frem av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) sin rapport fra 2022 om holdninger mot Nasjonale minoriteter og urfolk.

Når Regjeringen foreslo videre at det ikke blir innført «flere særtiltak for romanifolket/taterne», er det også høyst uklart hva som legges i «særtiltak».  

NIMs rapport er nevnt i rapporten til Sannhets og forsoningskomiteen.  Den kom også med en rekke anbefalinger om tiltak som bør igangsettes for samtlige av de fem nasjonale minoritetene.  Flere av dem med samme ordlyd som Sannhets og forsoningskomiteens anbefalinger.

Tiltak på generelt grunnlag
Når Sannhets og forsoningskomiteen nå foreslår en rekke av de samme tiltakene som utvalget bak NOU 2015:7 og NIM, for å rette opp konsekvenser etter fornorskning og assimilering, må man vel også regne med at de vil bli igangsatt gjennom «generelle tiltak» som vil komme flere nasjonale minoriteter til gode?  For det gjøres vel ikke forskjell på ofre for fornorskning og assimilering her i landet?

Taternes Landsforening ser frem mot igangsettelse av de anbefalte tiltakene og imøtekommer et kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid.  Et slikt senter kan ikke unngå å inkludere alle som ble utsatt for slik politikk.

TL håper denne rapporten vil resultere i mer enn fagre ord og tomme løfter.  Taternes granskningsutvalg, og Departementets håndtering av rapporten NOU 2015:7 har medført stor mistillit til Departementet med ansvar for nasjonale minoriteter, ingen forsoningsprosess og manglende handlinger.  Den var mer til skade enn til gagn. (Se Telemarksforsknings rapport: Kulturell berikelse - politisk besvær).

Forsoningskomiteen er nedsatt av Stortinget.  Tillitten til Stortinget er ikke svekket på samme måte og vi håper videre arbeid kan sørge for å bygge tillitten til alle myndigheter, også for Romanifolket/taterne.

Gratulerer til Samer, Kvener og Skogfinner – Norge lytter.

Kontakter

Holger Gustavsen, styreleder i Taternes LandsforeningstyrelederTaternes Landsforening

Følg pressemeldinger fra Taternes landsforening

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Taternes landsforening på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Taternes landsforening

HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye