Samarbeid i hverdag og kriser

- Det er snart 10 år siden samvirke ble innført som prinsipp for beredskap, men fortsatt har vi mange eksempler på at både vi i politiet og andre beredskapsetater ikke utnytter hverandres kompetanse og ressurser. Det sier prosjektleder Bjørn Danielsen ved Politihøgskolen (PHS).

- En av årsakene kan være at vi vet for lite om hva de andre kan og har å tilby. Rapportene etter 22.juli, raset i Gjerdrum og handteringen av pandemien har avdekket behov for felles situasjonsforståelse og større kunnskap om hverandre. Krigen i Ukraina understreker behovet for sivil beredskap og samvirke, sier Danielsen.

Samarbeid i hverdagen
Danielsen leder prosjektet Felles etter- og videreutdanning for nød- og beredskapsaktørene. Prosjektet er ett av flere tiltak for å sikre bedre samvirke før, under og etter kritiske hendelser.

– Vi tror vi vet en del om hverandre, men er det nok til å prestere effektivt når det står om liv? Dersom du møtes for første gang på et skadested eller i et skred, er det avgjørende at vi kommuniserer godt og ikke bruker tid på å forklare eller diskutere hva som er ansvaret til lokal redningsledelse. Av egen erfaring vet jeg at de ulike etatene har god kompetanse og materiell, men ofte er det manglende kunnskap om dette som fører til at vi ikke utnytter ressursene godt nok.

Et ferskt eksempel er Gjerdrum-raset. I evalueringen blir det påpekt at de sparte verdifull tid ved at mange av de som kom dit kjente hverandre fra før fordi brann, politi og helse på Romerike har faste samarbeidsmøter. På den andre siden var det krevende for innsatsledelsen på bakken å koordinere luftinnsatsen (helikoptre og droner).

Totalberedskapskommisjon og økt sivil beredskap

I januar opprettet regjeringen en totalberedskapskommisjon som skal vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig.

–Dette understøtter viktigheten av vårt arbeid for bedre kunnskap om hverandres ansvarsområde, sier Danielsen. - Nødetatene og andre som har beredskapsansvar har tydelig sektoransvar, men det kan ikke være til hindre når noe akutt skjer. I tillegg vil regjeringen styrke den sivile beredskapen som følge av krigen i Ukraina, og våre utdanninger vil støtte opp under en slik opptrapping.

Planlegger oppstart av tre utdanninger

Studiene utlyses til høsten, med oppstart på nyåret 2023. Emnet Krisekommunikasjon er nytt i sitt slag. Studiet skal være felles for innsatspersonell og andre som har leder- eller stabsfunksjoner, og de som i det daglige jobber med kommunikasjon. Dette er de som jobber tett sammen når det er kriser og større hendelser. De fleste utdanninger er i dag rettet enten mot kommunikasjonsmedarbeidere eller beredskaps-/innsatspersonell.

Det andre emnet er Felles innsatslederutdanning.

- Det har lenge vært et ønske fra flere nødetater å få etablert felles utdanning for innsatsledere, og det er noe vi virkelig ser frem til å kunne tilby, sier Danielsen. Tredje studium er Felles instruktørutdanning. – Vi ønsker med det studiet å heve samvirkekompetansen i distriktene ved å tilføre instruktørkompetanse fra alle nød- og beredskapsetater.

Videreutdanninger styrker totalberedskapen

Interessen for etter- og videreutdanninger ved PHS er stor. I studieåret 2020/2021 var det rundt 9.500 søknader til 65 ulike utdanninger. Dette er rekord. 3.881 studenter fikk studieplass.

– I hovedsak er våre søkere ansatte i politiet, men vi har god erfaring med å tilby utdanning til andre etater, sier Kjell Eirik Mortensen, leder for Avdeling for etter- og videreutdanning. – Dette blir en møteplass der de som har stått i akutte hendelser deler erfaringer med kollegaer. Vi vil tilby studier som styrker totalberedskap, sier Mortensen.