Riktig lagringstemperatur kan minske matsvinn

Svinn på produserte grønnsaker under lagring og distribusjon utgjør opp mot hele 30 prosent. Hovedmålet i OPTIROT-prosjektet er å redusere svinnet på rotgrønnsaker med 10 prosent.

Hanne Larsen har forsket på hva som skal til for å minske svinnet på gulrot, både i distribusjon og hos forbruker, ved å se på hvordan emballasjen puster og betydningen av lagringstemperatur.

Lever lengst kjølig

Det er tidligere gjort forsøk hvor det er målt opptil 40 prosent CO₂ inne i gulrotemballasjen, etter at den har ligget i romtemperatur i tre dager.

– For høyt CO₂ innhold skader gulroten, bakterieveksten øker og den kan utvikle smak av etanol. Den blir udelikat og forbruker kaster når de oppdager dette, sier Hanne Larsen.

I forsøkene er det fulgt to lagringsregimer;

1: gulrøttene er lagret kjølig i hele lagringsperioden og

2: gulrøttene er lagret slik det ofte er i virkeligheten - kjølig fra produsent, romtemperatur i butikk og kjølig hos forbruker.

– Forsøkene viser tydelig at gulrøttene som er lagret kjølig hele veien frem til forbruker, er de som har lengst levetid og dermed vet vi hva som kan bidra til å minske svinnet.

Temperatur er viktigste faktor

Hovedproblemet er at gulrotens emballasje er optimalisert for at den skal ligge på om lag fire grader – helt fra den reiser fra produsent og helt hjem til forbruker, og det er ofte i mellomleddet det svikter. Blir gulroten liggende i romtemperatur i butikken, noe den ofte gjør, er ikke antall perforeringer i emballasjen nok, siden gulrotens behov for lufting øker med høyere temperatur. Men kvalitetsforringelsen kan ta noen dager.

Dermed risikerer forbruker å kjøpe en pakke med gulrøtter som blir raskt dårlig i kjøleskapet hjemme, og som kastes før alt er brukt.

– Min konklusjon er at temperatur er den viktigste faktoren for å hindre svinn på gulrøtter. Emballasjen er i stor grad optimalisert slik den er i dag, men det fordrer riktig lagringstemperatur. Dagligvarebutikkene har en viktig jobb å gjøre for å bidra til mindre matsvinn. Jeg har mange ganger sett pakninger med gulrøtter ligge i romtemperatur i butikker, noe som er feil lagring med den emballasjen produktene pakkes i, sier Larsen.

Optimalisering av antall luftehull i emballasjen

Hanne Larsens mål har vært å finne optimalt antall perforeringer (pustehull) i emballasjen for gulrøtter, tilpasset realistiske lagringsbetingelser i distribusjonskjeden. Arbeidet har resultert i en anbefaling på optimalt antall laserperforeringer i emballasjen.

– Tidligere ble det brukt en film rundt gulroten med noen få store luftehull (makrohull). De senere årene er denne teknologien byttet ut med å perforere filmen med mange små laserhull (mikrohull). Disse pustehullene må gulroten ha siden den respirerer (puster). Det er viktig å velge nok luftehull som er tilpasset de temperaturbetingelsene gulrøttene skal lagres ved. Mangel på luftehull minsker gassgjennomgangen i emballasjematerialet og det vil raskere dannes for mye CO₂ inne i pakken, med det resultat at gulroten ødelegges raskere enn nødvendig, sier Hanne Larsen.

For mange og store luftehull er heller ikke optimalt og kan gi vekttap og økt risiko for at gulrøttene mister sin sprøhet.

FAKTA:

OPIROT - Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker, er et 4-årig forskningsprosjekt (2016-2019) eid av Toten Kålpakkeri ved Johs Dyste og faglig prosjektledelse fra NIBIO ved Mette Goul Thomsen. FoU-partnere er NIBIO, SINTEF, NOFIMA, NMBU og Århus Universitet i Danmark.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, med delfinansiering fra Gartnerhallen SA og egeninnsats fra Toten Kålrotpakkeri, Hoppestad Gård, Ihla Samdrift DA, Sverre Huseby Furu Gård, Tor Henrik Viken, Jæren Gulrot AS, Lundstad Grønt AS, Valborg Alhaug, Bru gard, Morten Bilstad, Helge Sveinsvoll, Wiig Gartneri AS, Lågen Gulrot AS, Øyen samdrift, Simon Helge Dahl, Ole M. Tomter, Tømmerås gård, Forsetlund Nordre gård, Karl E. Rosnæs, Lars Rustad, Huuse Landbruk AS, Jøran Narum, Røstad Øvre, Egil Minde, Vangberg Gartneri, Smøla Produksjonslag, NORGRO AS, Trondheim Kulde AS, Winns AS, Biochos AS, 7Sense Products AS, Norsk Landbruksrådgiving, Gartnerhallen SA og Tommen Gram Folie AS.