Riksrevisjonen med ny slakt av norsk oljeforvaltning

Bare to måneder etter at Riksrevisjonen totalslaktet Petroleumstilsynets evne og metode for å føre tilsyn og kontroll med norsk olje og gassindustri, presenteres en ny rapport. Den nye rapporten fra Riksrevisjonen viser i klartekst at det eneste som ivaretas ordentlig ved oljetildelinger i Barentshavet, er ressursperspektivet.

– Dette er skremmende. Disse funnene kommer på toppen av Riksrevisjonens svært kritiske rapport om Petroleumstilsynet i januar, og til sammen tegner rapportene et bilde av alvorlig systemsvikt, sier Frederic Hauge, daglig leder i Bellona.

Den forrige rapporten viser at vi ikke har vi et tilsyn som fungerer. Denne rapporten viser at miljømyndighetene i stor grad ikke har innflytelse i norsk oljeforvaltning, de blir utelatt fra prosessen og blir et sand-på-strøer-organ.

– Når Miljødirektoratet kommer med  faglige råd, blir anbefalingene sjelden eller aldri fulgt. Samtidig kritiseres klima- og miljøminister Ola Elvestuen for å ikke sikre et bedre grunnlag for å vurdere risikoreduserende tiltak, sier Hauge

Stortinget forutsatte nullutslipp da Barentshavet ble åpnet, men det har vært en rekke større utslipp av kjemikalier.  Dette er et eksempel på at Stortingets forutsetninger ikke er fulgt. Bellona har mange ganger kritisert utviklingen av oljevernberedskapen og måten seismikk foregår på, i konflikt med miljø og fiskeri. – Riksrevisjonen gir oss støtte i at dette ikke er bra nok, sier Hauge.

Det er alvorlig når man har den offensiven inn i sårbare, arktiske områder som vi senest så i siste TFO-forslag, hvor Regjeringen utlyser 48 blokker i Barentshavet. Dette er et område som huser et stort antall spesialiserte arktiske arter, og er torskens hjemmebane samt et av områdene i verden med høyest tetthet av sjøfugl.

Samtidig gjør is, vind, kulde, mørke og dårlig utbygd infrastruktur det vanskelig å håndtere et eventuelt oljeutslipp. Kombinasjonen av et ekstremt produktivt og sårbart område og umulige opprydningsforhold bør borge for ekstremt strenge sikkerhetstiltak. I stedet har man altså en oljebonanza hvor det eneste hensynet som ivaretas ordentlig, er hensynet til oljeressursene.

Her har vi et olje- og energidepartement som durer på, miljømyndigheter som ikke er i stand til å sikre gode nok risikoanalyser, flere store utslipp av farlige kjemikalier til tross for nullutslippsmål, et oppsett hvor det er lagt opp til at olje- og energidepartementet låser miljømyndighetene ved å godkjenne utbyggingsplaner før utslippssøknader skal vurderes, og hvor samarbeidet mellom de to partene generelt fremstår som noe av et skinnprosjekt.

Vi spør oss nå hva dette har å si for det juridiske grunnlaget for å slippe til oljenæringen i Barentshavet overhodet. Det er lite som er i tråd med Stortingets forutsetninger da Barentshavet ble åpnet for oljevirksomhet, blant annet målet om nullutslipp. Hva skal til for at man setter bremsene på? Det er blitt snakket mye om skrittvis tilnærming, men i stedet gønnes det på mens miljømyndighetene henger pasifiserte i stroppen.

Vi er også glade for at Riksrevisjonen etterspør større åpenhet rundt hvordan olje- og energidepartementet håndterer høringsinnspillene til forslag til utlysninger av utvinningstillatelser. For oss føles dette ofte som å rope ut i det store intet.

– Regjeringen har tidligere sagt at vi skal ha en kunnskapsbasert, skrittvis tilnærmingen til åpningen av nordområdene for olje og gass virksomhet.  Kunnskapen som Riksrevisjonen gir i sine to rapporter til sier at den skrittvise tilnærmingen bør være å ta et par skritt tilbake, sier Hauge.