Tidligere i år fredet Riksantikvaren røykstua på Askosberget i Grue kommune og ria fra Revholtet som står på Glomdalsmuseet i Elverum. Nå freder Riksantikvaren ytterligere to skogfinske kulturminner, torpene Hytjanstorpet og Sollien, i Grue Finnskog i Innlandet. Skogfinnene er en av de fem nasjonale minoritetene i Norge, og fredningene er en del av en større satsning hos Riksantikvaren på nasjonale minoriteters kulturminner.

– Avfolkingen av Finnskogen i løpet av 1900-tallet har gjort at mange skogfinske gårder er forlatt, har forfalt eller er blitt omgjort til hus eller fritidsboliger. Noen er forsvunnet helt. Bygningene og innmarken på Hytjanstorpet og på Sollien har derfor en helt spesiell, nasjonal verdi. Takket være eierne av Hytjanstorpet og Sollien, og av Askosberget og ria fra Revholtet, bevares disse skogfinske kulturminnene for ettertiden, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Skogfinske kulturminner

Skogfinnene hadde sin egen karakteristiske byggeskikk. Bolighusene hadde røykstuer. I tillegg hadde hver gård røykovnsbadstue og ofte rie, et tørkehus for rugavlingen. Finnene slo seg i hovedsak ned langs svenskegrensen, i området som etter hvert ble kalt Finnskogene. Her ble det finske befolkningsinnslaget så betydelig at språket enkelte steder var i bruk helt til midten av 1900-tallet.

Hytjanstorpet

Hytjanstorpet ligger på Grue Finnskog, nord for Svullrya. Plassen ble ryddet i 1749, har blitt brukt som husmannsplass og ble delt fra som egen eiendom i 1982. Torpet består av åtte typiske skogfinske bygninger og er fortsatt i tradisjonell bruk. Kulturminnet er et relativt helhetlig skogfinsk torp, nærmest uten moderniseringer. Torpet er bebodd og godt vedlikeholdt. Eieren holder fortsatt dyr på plassen, og åkrene blir slått, noe som er nødvendig for å bevare det biologiske mangfoldet på stedet.

Sollien

Sollien østre ligger i Sanderskogen i Grue Finnskog, nord-vest for Svullrya. Plassen ble mest sannsynlig ryddet i 1758, og har vært brukt av samme slekt siden da. Sollien er sammen med Hytjanstorpet en av flere skogfinske plasser i området. Disse var knyttet sammen av et nettverk av ferdselsårer og stier, og det går fortsatt sti fra Sollien til Hytjanstorpet som del av den kjente turstien «10-torpsrunden». Sollien er et tun med åtte bygninger, blant annet våningshus, kokkhus og jordkjeller. Særegent for Sollien er stabburet og låven, hvor mange magiske symboler er risset inn og malt med tjære.

Formålet med fredningene

Hytjanstorpet og Sollien østre er godt bevarte eksempler på helhetlige skogfinske torp, med flere bygninger som representerer skogfinsk byggeskikk og typisk beliggenhet i landskapet. Formålet med fredningene er å bevare torpene som kulturhistorisk og bygningshistorisk viktige eksempler på tradisjonelle, skogfinske torp, ryddet på midten av 1700-tallet.

Fredningenes omfang

Det finnes i dag få karakteristiske skogfinske kulturmiljøer som er godt bevart i sin helhet. Hytjanstorpet og Sollien er i denne sammenhengen unike. Fredningen av torpene omfatter alle bygningene på gårdene, som for eksempel våningshus, stabbur, mjølkebuer, fjøs, høyløe, låver, smier, skåler, kokkhus og jordkjellere. Den omfatter bygningenes eksteriør, og også interiør når det gjelder flere av bygningene. Fredningen omfatter dessuten diverse fast og løst inventar, åkrene rundt, og også tun, hageanlegg og grøntområder.

Fredningsmarkering og skogfinsk fagdag

Lørdag 2. oktober kl 12.00 markeres årets fire skogfinske fredninger med en fagdag på Svullrya Gamle skole i Grue Finnskog. Riksantikvar Hanna Geiran taler. Arrangør er Norsk Skogfinsk Museum i samarbeid med Riksantikvaren.

To skogfinske fredninger tidligere i år

Riksantikvaren fredet tidligere i år røykstua på Askosberget i Grue kommune, og ria fra Revholtet, som står på Glomdalsmuseet i Elverum kommune.