Riksantikvaren

Riksantikvaren freder kvensk fjøs i Porsanger kommune

Del

Fjøset i Repokoski er et unikt kvensk kulturminne som forteller om kvenenes liv i Lakselvdalen og Finnmark på 1800-tallet. Det fredete fjøset viser hvordan kvenene bygde, bodde og livnærte seg i området.

Fjøset, i laftet tømmer og med torvtak, ble sannsynligvis bygget på 1800-tallet. Foto: Troms og Finnmark fylkeskommunes arkiv
Fjøset, i laftet tømmer og med torvtak, ble sannsynligvis bygget på 1800-tallet. Foto: Troms og Finnmark fylkeskommunes arkiv

Kvenene som slo seg ned i Porsanger og Lakselvdalen fra 1700-tallet har etterlatt viktige kulturelle spor. Fjøset i Repokoski gir et innblikk i kvensk tradisjon, historie og byggeskikk.

– Fjøset i Repokoski er et sentralt kvensk kulturminne og en viktig del av kulturhistorien i Norge. Fjøset er et av få bevarte, originale kvenske bygg, fordi mange bygninger i Nord-Troms og Finnmark gikk tapt under andre verdenskrig, sier riksantikvar Hanna Geiran.  

Spesielt i Vest-Finnmark er det få bygninger igjen etter andre verdenskrig. Mange hus ble satt i brann mot slutten av krigen. Fjøset i Repokoski er et av de få husene som ikke ble brent.

Sentralt kvensk kulturminne

Fjøset står nær en viktig vei og ferdselsåre til Karasjok, «Hevostie», som koblet sammen kyst og innland. Veien langs elva til Karasjok er sommerveien, og veien like sør for bygningene som går østover er vinterveien. Veien ble brukt til transport med hest, men også rein, spesielt i vinterhalvåret. Transporten gikk fra havner i Porsanger til Karasjok og andre steder i indre del av Finnmark. Fjøset ble trolig brukt av dem som benyttet veien. 

Repokoski er et kvensk stedsnavn, der Repo betyr rev og koski betyr foss. Revforsnes antas å være den svenske stavemåten. Den stammer fra da svenske skattekrevere oppholdt seg i området på 1700-tallet. Kvensk språk er en viktig del av kulturarven, og fikk offisiell status som språk i 2005.

Fredningen

Fredningen omfatter to bygninger - både selve fjøset i laftet tømmer med torvtak og tilbygget med bølgeblikk som nå står et lite stykke bortenfor. I restaureringsarbeidet fikk man anledning til å studere og dokumentere byggeskikk, byggeteknikk og materialbruk.

Formålet med fredningen er å bevare fjøset og tilbygget som viktige eksempler på kvenenes liv og påvirkning i Lakselvdalen og Finnmark. Det kulturhistorisk verdifulle uttrykket viser bygningenes utvikling, bruk og materialvalg over tid.

Fredningen skal også opprettholde anleggets karakter og sammenhengen mellom fjøset og tilbygget, og ivareta bygningenes virkning i landskapet. De kulturhistoriske verdiene er knyttet til helheten og kontakten med omgivelsene som skog, kommunikasjonsårer, utmark og innmark.

Riksantikvaren sin liste over fredninger skal være representativ også for minoriteters kulturminner. Kvenene er en av de fem nasjonale minoritetene. Fjøset i Repokoski er det tiende kvenske kulturminnet som Riksantikvaren freder.

Fredningssaken er utarbeidet av Troms og Finnmark fylkeskommune.

Kontakter

PressevaktRiksantikvarenIkke send sms, telefonen viderekobles.

Telefonen er betjent i vanlig kontortid.

Tel:404 65 153

Bilder

Fjøset, i laftet tømmer og med torvtak, ble sannsynligvis bygget på 1800-tallet. Foto: Troms og Finnmark fylkeskommunes arkiv
Fjøset, i laftet tømmer og med torvtak, ble sannsynligvis bygget på 1800-tallet. Foto: Troms og Finnmark fylkeskommunes arkiv
Last ned bilde
Både fjøset og tilbygget, som er en enklere konstruksjon, er del av fredningen. Tidligere stod de inntil hverandre men som del av restaureringsarbeidet knyttet til fredningen ble de flyttet noen meter fra hverandre. Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren
Både fjøset og tilbygget, som er en enklere konstruksjon, er del av fredningen. Tidligere stod de inntil hverandre men som del av restaureringsarbeidet knyttet til fredningen ble de flyttet noen meter fra hverandre. Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren
Last ned bilde
Nær fjøset går en viktig vei og ferdselsåre til Karasjok, «Hevostie». Veien koblet sammen kyst og innland og ble brukt av kvener, samer og andre som bodde i området. Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren
Nær fjøset går en viktig vei og ferdselsåre til Karasjok, «Hevostie». Veien koblet sammen kyst og innland og ble brukt av kvener, samer og andre som bodde i området. Foto: Ståle Arfeldt Bergås, Riksantikvaren
Last ned bilde

Lenker

Om Riksantikvaren

Riksantikvaren
Riksantikvaren
Dronningens gate 13
0152 Oslo

22 94 04 00https://www.riksantikvaren.no/

Riksantikvaren er et direktorat underlagt Klima- og miljødepartementet, og vi er departementets rådgiver i alle saker som gjelder kulturminner og kulturmiljø. Riksantikvaren er den overordnete kulturminnemyndigheten og ansvarlig for å sette i verk den nasjonale kulturminnepolitikken. Vi har et faglig ansvar overfor kommunene, fylkeskommunene, Sametinget, Sysselmannen på Svalbard og forvaltningsmuseene på kulturminnefeltet.

Følg pressemeldinger fra Riksantikvaren

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Riksantikvaren på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Riksantikvaren

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom