På 1840-tallet var Fjeldstad en ganske ny gård, med et yrende liv og med oppgaver som hørte hverdagen til. Innflytterne fra Tornedalen kom til Salangen i 1838, og bosatte seg her på Fjeldstad, og gården har vært i samme familie siden da. Her har det vært drevet jordbruk, skogbruk, smiing og andre håndverk, og gården var også tilknyttet bergverksdrift. Bygninger og anlegg bærer preg av mye godt håndverk og kompetanse.

– Over flere år har vi hatt en satsing på nasjonale minoriteters kulturminner, sier Geiran. – På Fjeldstad kommer bygningene, hagens og anleggets historiske utvikling til syne, slik at vi og ettertiden kan få ta del endringene som har skjedd over nærmere 180 år på gården.

I fredningen inngår våningshuset som er oppført i første halvdel av 1800-tallet, smia fra 1937, kraftstasjonen som ble bygget i 1930 og hageanlegget. Arbeidet med fredningen er gjort i tett samarbeid med Troms og Finnmark fylkeskommune.

Bevarer hagen og kraftverk
Området rundt er også med i fredningen for å sikre virkningen i landskapet. Gården ligger på en høyde med fritt utsyn til landskapet rundt, og den skal fortsatt fremstå som et åpent tun med bygninger. Fredningen av hagen skal sikre at både hagestrukturen og plantene som er i den blir bevart.

- Hagen er et unikt eksempel på et kvensk hageanlegg, kommenterer Geiran. – Gjennom å bevare plantene sikrer vi også et interessant, gammelt genmateriale. Dette kan fortelle oss at rabarbraen, som tradisjonelt har vært en svært viktig nytteplante i nord, kan være innført fra Tornedalen, der Fjeldstadfamilien opprinnelig kom fra.

Fjeldstad gård har også ruiner etter kraftverket som var i bruk fra 1930-1963. Dette er det eldste og eneste gårdskraftverket drevet av vannkraft i Troms fra mellomkrigstiden.

Freder utendørs og deler av interiør
Fredningen av bygningenes utside sikrer det arkitektoniske uttrykket. Det betyr at fredningen opprettholder både selve bygningen og detaljene som fasader, opprinnelige vinduer og dører, materialbruk og overflater. Også rominndeling, bygningsdeler og fast inventar skal bevares som en integrert del av interiørene, og dette gjelder både bolighus og smie. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes sammenheng samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.

Familien kjøpte bergverks-industriområdet Salangsverket etter at det ble nedlagt i 1912. Materialer og gjenstander fra Salangsverket er derfor blant annet gjenbrukt som bygningsmaterialer på gården. Smia er et eksempel på dette, og materialene ble gjenbrukt med den tradisjonelle lafteteknikken kalt «kvenlaft».

Familiehistorie: Da Hans og Grete lette etter søster Sara
Før familien Fjeldstad flyttet til Salangen dro familiefaren Hans og hans søster Grete for å lete etter sin søster Sara, som var sendt med samene til Salangen da hun var liten. Antagelig hadde Saras mor sendt henne med samene på deres årlige flytting mellom Øvre Soppero og Salangen for å unngå hungersnøden i Sverige.

Som i eventyret gikk det bra: Hans og Grete fant søsteren Sara, som var gift og bosatt på Solbakken, ikke langt fra Fjeldstad. Deretter reiste Hans tilbake og Øvre Soppero og hentet sin kone og sine barn og bosatte seg i Salangen, og etterkommerne eier gården den dag i dag.