Kongelig Norsk Automobilklub

Resolusjon; En bilpolitikk for vanlige folk

Del

Bilen er avgjørende viktig for mange privatpersoner og bedrifter i hverdagen. KNA ser med sterk bekymring på at bilistenes interesser ikke blir ivaretatt på en god nok måte. Landsmøtet i KNA fremmer med dette fire krav til politiske myndigheter om nødvendige endringer som gjør hverdagen enklere for landets bilister og trafikanter.

  1. Stans diskriminering av bilister i byene

Det å stenge bilen ute fra byområder er ekskluderende og negativt for både samfunnsøkonomi, hverdagen til folk og næringsliv.

Ifølge Oslo Kommune vil mer enn 2/3 av personbilene være elektriske innen 2025, mens 60 % av varebilene er det samme innen 2030. Dette er selvsagt positivt, og medfører en utvikling som reduserer utslipp innen få år. Det fremstår derfor som svært unødvendig å skape et klasseskille mellom de personer og bedrifter som har økonomisk ryggrad til å kjøpe et nullutslippskjøretøy, og de som ikke har det.

Det å føre en politikk som bygger på symboler fremfor realiteter er sjelden en god ide, det gjelder også når det kommer til nullutslippssoner. Den positive effekten for klima og byluft er svært begrenset, samtidig som de negative konsekvensene for de som trenger bilen, men som ikke har råd til å kjøpe nullutslippsbiler, er svært høy. Dette skaper klasseskiller og lager hindringer i hverdagen for vanlige folk og vanlige arbeidere. Landsmøtet i KNA krever at bruk av nullutslippssoner avsluttes.

  1. En forutsigbar avgiftspolitikk for bilistene

Transformasjonen av bilparken går raskt. Samtidig er det viktig å understreke at bensin- og dieseldrevne kjøretøy vil utgjøre en betydelig del av den norske bilparken i mange år fremover. Landsmøtet i KNA krever derfor forutsigbarhet for bilistene, og advarer mot radikale avgiftsendringer «over natten» som vil medføre store utgifter og/eller tap for millioner av bilister. En eventuell stans i salg av fossildrevne biler fra 2025, kan bli en sosialpolitisk bombe, som vil føre til at de som ikke har hatt råd til å kjøpe en nullutslippsbil blir dobbelt straffet, både gjennom at salgsverdien av bilen blir kraftig redusert, samtidig som bruksavgiftene holdes på et svært høyt nivå.

Den helhetlige tilnærmingen til endringer i rammevilkår for bilistene må derfor ta hensyn til flere forhold. Økonomisk belastning er en åpenbar faktor som bør sees også i en sosialpolitisk sammenheng. Utvikling av nødvendig ladeinfrastruktur er et annet forhold som er avgjørende for at flere skal kunne benytte seg av nullutslippskjøretøy. Gjenbruksverdien av allerede produserte fossilbiler, må sees i sammenheng med utslippsregnskapet for produksjon av nye elbiler.

De ekstreme drivstoffprisene fører videre til både sosiale- og geografiske skillelinjer som øker forskjellene mellom folk i Norge. Landsmøtet i KNA vil derfor sterkt be politiske myndigheter om avbøtende tiltak, som medfører en umiddelbar kraftig reduksjon i drivstoffprisene.

Landsmøtet i KNA krever forutsigbare økonomiske rammevilkår for bilistene, både på kort og lengre sikt, og krever at politiske myndigheter må føre en politikk som ivaretar bilistene i hele landet.

  1. God ladeinfrastruktur i hele landet

Landsmøtet i KNA er bekymret over den manglende utbyggingen av ladeinfrastruktur, og viser til at dette medfører store utfordringer for bilister i distriktene. Manglende infrastruktur medfører at bilister og næringsliv i distriktene har dårligere rammevilkår for å delta i transformasjonen fra fossil til nullutslippskjøretøy, noe som for mange også medfører større økonomiske utgifter.

Landsmøtet i KNA krever at minimumskravet må være et hurtigladepunkt i nærheten for alle, på bygd som i byer. Dette i tillegg til de ladepunktene som allerede er tilrettelagt. God infrastruktur for alle typer kjøretøy er avgjørende viktig, og en helhetlig tilnærming til endringene er nødvendig. Hvis ikke vil forskjellene i Norge øke og vi vil få en langt mindre effektiv miljøpolitikk.

Landsmøtet i KNA vil derfor sterkt anmode politiske myndigheter om å innføre en plan som sikrer en fullverdig ladeinfrastruktur over hele landet innen utgangen av 2023.

Landsmøtet i KNA understreker også viktigheten av et ensartet og tilgjengelig system for prising av lading. Dagens uoversiktlige og vanskelig tilgjengelig system må erstattes av noe som alle grupper av bilister enkelt kan håndtere. Landsmøtet viser til dagens måte å betale for drivstoff på som en god modell som fungerer fint over hele verden.

  1. Oppgradering av fylkesveiene

Landsmøtet i KNA viser til at risikoen for å havne i en alvorlig trafikkulykke er 80 % høyere dersom du kjører på en fylkesvei. En nullvisjon for antall drepte og hardt skadde i trafikken er viktig, riktig og helt nødvendig. En målsetting om halvering av antall alvorlige ulykker innen 2030 er et naturlig og godt skritt i riktig retning. Det er imidlertid foruroligende at den åpenbare sammenhengen mellom trafikkfarlige fylkesveier og trafikksikkerhet ikke tas hensyn til i den nasjonale transportplanen som varer til 2033. Det er rett og slett ikke mulig å oppnå målet om en kraftig nedgang i antall alvorlige ulykker, dersom det ikke kommer en langt sterkere satsning på fylkesveiene i årene som kommer.

Etterslepet på fylkesveinettet er beregnet til mellom 50 og 70 milliarder. Underfinansieringen på drift- og vedlikehold av fylkesveinettet er på 2,4 milliarder årlig. Den foreslåtte nasjonale transportplanen legger ikke opp til nok forbedring, og vil ikke være tilstrekkelig for å oppgradere fylkesveinettet til akseptabel standard.

Landsmøtet i KNA krever at Stortinget sørger for en betydelig økning i midlene til landets fylkesveier, slik at bilister og andre trafikanter får trygge hverdagsveier og at nullvisjonen for antall drepte og hardt skadde i trafikken kan nås.

Stortinget må ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2022 slå fast at de tar sitt eget vedtak i Nasjonal Transportplan for perioden 20-32 på alvor gjennom å sette av mer midler til oppgradering av fylkesveiene. Situasjonen nå, med sterk kostnadsøkning, bl.a. som følge av krigen i Ukraina gjør at flere fylkeskommuner planlegger en reduksjon i drift og vedlikehold, herunder nødvendig oppgradering og asfaltering. Det er ikke akseptabelt.

Landsmøtet i KNA viser til viktigheten av forutsigbare, trygge og rasjonelle rammevilkår for landets bilister, og uttrykker sterk bekymring for utviklingen av norsk bilpolitikk. Over 80 % av all persontransport i landet vårt skjer med personbil. Dette må også komme tydeligere til uttrykk i den politikken som føres. De signaler som regjeringspartiene har kommet med i vår om kraftige reduksjoner i utbyggingen av veinettet må derfor avvises.

Resolusjonen oversendes samtlige politiske partier som er representert på Stortinget.

Nøkkelord

Kontakter

Om Kongelig Norsk Automobilklub

Kongelig Norsk Automobilklub
Kongelig Norsk Automobilklub
Postboks 1031 Sentrum
1418 Kolbotn

https://kna.no/

KNA er den eldste bilorganisasjonen i Norge. Vi ble stiftet i 1907, i bilens spede barndom. Og vi tok umiddelbart på oss ansvaret for å tale bilens og bilistens og sak.

Og vi ble hørt. Vår stemme som bilfolkets talsmann veide tungt fra første øyeblikk. Faktisk kan vi hevde at vi var med å skape «bilfolket», fordi vi var med å sørge for at ‘folket’ fritt kunne ha bil da veitrafikkloven av 1912 ble vedtatt. Og da den første motorvognloven kom i 1912, hadde myndighetene allerede lyttet til oss i fem år.

Siden har vi sørget for å bli hørt, sett og lyttet til. Vi kan med hånden på hjertet si at så lenge det har rullet biler på norske veier, har KNA støttet, forsvart og kjempet for bilismen.

Følg pressemeldinger fra Kongelig Norsk Automobilklub

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Kongelig Norsk Automobilklub på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.