Rekordtro på forskning

For niende gang har Forskningsrådet gjennomført måling av nordmenns tillit til forskning. Den er rekordhøy: 89 prosent av de spurte svarer at de har meget stor eller ganske stor tillit til forskning. Det er åtte prosentpoeng høyere enn forrige måling i september. - Dette er veldig gode tall. Vi ser at koronasituasjonen har styrket oppslutningen om forskning og kunnskap og det er bra. Når folk stoler på forskningen gir også tiltakene mer mening og det kan bidra til at vi klarer å slå ned på smitten. Samtidig er det viktig at folk ikke stoler blindt på det de leser. Det finnes nok av krefter som forsøker å spre usannheter forkledd som forskning, så det er også viktig at folk er kritiske til det de leser og sjekker at det er troverdige kilder, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Koronatilliten holder seg

Helsepersonell og forskere er fortsatt de gruppene folk flest har størst tillit til når de uttaler seg om koronasituasjonen i mediene, ni av ti nordmenn uttrykker tillit til disse gruppene. Lavest tillit har journalister med 28 prosent. Når politikere uttaler seg om koronaspørsmål i media, oppgir 48 prosent av de spurte at de har tillit til det som sies. Dette er et betydelig hopp opp fra 38 prosent ved forrige måling i september, men fortsatt under nivået for april hvor 53 prosent svarte de hadde tillit til politikernes uttalelser om koronasituasjonen.

Forskere nyter også tillit i kampen som gjøres mot koronaviruset: 87 prosent av de spurte undersøkelsen uttrykker tillit til den jobben som forskerne gjør. Dette er det høyeste tallet siden første gang spørsmålet ble stilt i april.

Befolkningen er fortsatt noe mer skeptisk til om all kunnskap om koronaviruset blir delt; 64 prosent sier de har meget eller ganske stor tillit til at forskerne formidler all informasjonen de har om koronaviruset.           

Utdanningsnivå er med å styre tillit til forskning

Gjennom alle målinger siden april 2019 har gapet mellom de med høyere og lavere utdanning vært på mellom 10 og 20 prosentpoeng når det kommer til tillit til forskning. I novembermålingen er dette gapet på fem prosent, noe som kan forklares med at tilliten i denne målingen øker mest blant de som oppgir å ha lavere utdanning. Personer med høy utdanning har gjennomgående høy tillit til forskning.

Et tilsvarende gap ser man også på spørsmålet om i hvilken grad man mener selv å nyte godt av det som skjer innenfor forskning og utvikling. 63 prosent av de med høy utdannelse svarer bekreftende på dette, 48 prosent av de med lavere utdannelse.

I andre europeiske land er forskningstillitgapet mellom de med høyere og lavere utdanning, omtrent på samme nivå som i Norge.

Forskning kan påvirke egne holdninger – men ikke holdningene til meningsmotstandere

I et nytt spørsmål i denne undersøkelsen har vi spurt nordmenn om viljen til å akseptere dokumenterte forskningsresultater, selv om disse strider mot egne holdninger og egen overbevisning. Her er det igjen en klar forskjell mellom personer med lavere og høyere utdanning: 66 prosent av de med lavere utdanning oppgir at de aksepterer forskningsresultater som utfordrer egne holdninger og overbevisning, 80 prosent av de med høyere utdanning svarer det samme. Samlet er det 75 prosent som sier de aksepterer forskningsresultater som strider med egne holdninger. Det er svært få, fire prosent, som stiller seg direkte avvisende til at forskning har noe å si for egne meninger.

- Det er gledelig at en såpass stor andel oppgir at de aksepterer nye forskningsresultater som går på tvers av egne holdninger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. - Det betyr selvsagt ikke at man nødvendigvis endrer egne holdninger eller egen overbevisning som følge av dette, men det indikerer at mange nordmenn aksepterer at etablert forskningsbasert kunnskap bør ligge til grunn for samfunnsutviklingen, sier Røttingen.

Vi tror derimot ikke like godt om de som ikke er enig med oss selv: 36 prosent sier seg enig i påstanden om at personer med andre holdninger enn en selv, er mindre villige til å akseptere dokumenterte forskningsresultater når disse strider mot deres egne holdninger og overbevisninger. Her er det alder som er mest utslagsgivende; 43 prosent av de spurte under 30 år slutter opp om mistroen til andres evne til å justere holdninger og synspunkt.

Det er Kantar som har gjennomført befolkningsundersøkelse på vegne av Forskningsrådet. 1047 nordmenn svarte på undersøkelsen.