Rekordlavt antall påviste rovviltskader på sau
– Statens naturoppsyn har registrert rovviltskader systematisk siden 2002. Trenden har vært nedadgående siden 2013, og i år har vi de laveste tallene på påviste rovviltskader noensinne, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Det viser den foreløpige gjennomgangen av kadaverdokumentasjon og tap til rovvilt registrert i Miljødirektoratets rovbase fra 1. januar til og med 1. august.
Dyreeiere, eller andre, som oppdager husdyr som er mistenkt skadd eller drept av rovvilt, melder fra til Statens naturoppsyn, som gjør undersøkelser i felt for å påvise rovviltskader. De siste årene har både antall innmeldte tap og påviste rovviltskader blitt stadig færre.
Hittil i år er det innmeldt 1356 sau hvor det er mistenkt at rovvilt står bak, og 499 av disse har fått påvist skader fra rovvilt.
Antall bjørneskader er halvert
Den største reduksjonen i påviste rovviltskader er skader forårsaket av bjørn og ulv.
– På landsbasis er påviste bjørneskader halvert sammenlignet med 2019. Det er imidlertid tydelige regionale forskjeller, og ca. 90% av bjørneskadene er registrert i Trøndelag. Til tross for det er bjørneskadene i dette fylket redusert med ca. 30% fra i fjor, sier Hambro.
Antall skader fra de andre rovviltartene er ganske likt forrige beitesesong, men med en økning på jerv som i hovedsak skyldes økte jerveskader i Nordland.
Beitesesongen fortsetter
– Det er viktig å huske at dette kun er foreløpige tall, og at beitesesongen ikke er over. Tallene vil endre seg fram til sauen er sanket, sier Hambro.
Mens det vanligvis blir færre skader fra ulv og kongeørn utover sommeren, øker bjørne- og jerveskader. Ofte med topp i august eller september. I tillegg er det kun en mindre andel av rovviltskader som blir oppdaget og kan undersøkes av SNO.Ofte oppdages en større andel av bjørn- og ulveskader, enn gaupe- og jerveskader. Dette har med atferden til de forskjellige artene å gjøre.
Ett enkeltindivid av bjørn eller ulv kan forårsake flere skader i et begrenset område, mens skader fra gauper ofte er mer spredt og færre antall skader. Jerv, som er åtseleter, kan partere og gjemme unna sine byttedyr, hvilket gjør det vanskeligere å oppdage kadavrene.
– I seg selv sier ikke de foreløpige tallene så mye. Men de gir en god pekepinn på den nedadgående trenden for rovviltskader når vi sammenligner med tilsvarende tall fra tidligere år, sier Hambro.
Det mest komplette bildet over totale tap til rovvilt er Fylkesmannens erstatningsoppgjør, som bruker skadehistorikk, kjennskap til rovdyr i området og andre opplysninger i kombinasjon med påviste rovviltskader for å anslå det sannsynlige totale tapet. Totale tap har også gått kraftig ned de siste årene, på lik linje med påviste rovviltskader.
Les også: Tap til rovdyr holder seg på lavere nivå enn før – i fjor ble det gitt erstatning for 17.213 dyr.
Fakta: Hva regnes som påviste rovviltskader?
Ved vurdering om husdyr er drept eller skadet av fredet rovvilt benyttes egne kategorier som sier noe om sannsynligheten for årsaken til skaden:
Dokumentert: Indikasjonene på en skadeårsak er entydige og kan ikke forveksles med andre årsaker.
Antatt: Indikasjonene på en skadeårsak har sannsynlighetsovervekt, men andre årsaker kan ikke utelukkes.
Usikker: Indikasjonene på en skadeårsak er svak og kan forveksles med andre mulige skadeårsaker.
Dokumenterte og antatte rovviltskader regnes som påviste rovviltskader.
Kvalitetssikring av skadedokumentasjon
Statens naturoppsyn sine rovviltkontakter utfører skadedokumentasjon i felt, og gir en foreløpig vurdering. Regionalt fagansvarlige i SNO kvalitetssikrer undersøkelsen og setter en endelig konklusjon. I enkelte tilfeller kan det oppstå usikkerhet rundt endelig konklusjon, og for å sikre likebehandling og felles fortolkning på tvers av fylker og regioner, kan vanskelige skadesaker legges fram for vurdering av en egen ekspertgruppe for skadedokumentasjon i SNO.
Nøkkelord
Kontakter
PressekontaktPressetelefonen svarer på henvendelser fra pressen mellom klokka 8 og 16 på hverdager.
Vi ringer vi deg raskt tilbake dersom vi ikke får tatt telefonen. Pressetelefonen kan ikke ta imot SMS eller talebeskjeder.
Bilder
Om Miljødirektoratet
Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.
Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet
Produsentansvar for utstyr til fiske og akvakultur22.3.2024 10:28:24 CET | Pressemelding
Utstyr fra fiske og akvakultur er en stor kilde til plastforsøpling. Nå foreslår Miljødirektoratet å gi produsentene større ansvar.
Produsentansvar for utstyr til fiske og akvakultur22.3.2024 10:27:21 CET | Pressemelding
Utstyr frå fiske og akvakultur er ei stor kjelde til plastforsøpling. No foreslår Miljødirektoratet å gi produsentane større ansvar.
400 mål friluftslivsområde ved sjøen i Fredrikstad kan sikres for framtida22.3.2024 10:08:39 CET | Pressemelding
Miljødirektoratet vil dekke alle kostnadene hvis Fredrikstad kommune får overta eiendommen Djupeklov som Forsvarsbygg skal selge.
Natursats: Mange kommuner vil skåne natur for utbygging22.3.2024 08:04:21 CET | Pressemelding
145 kommuner har søkt tilskudd til planarbeid fra ordningen Natursats. 83 av disse vil revidere gamle utbyggingsplaner for å hindre tap av natur.
Risikerer fengselsstraff etter miljøsvindel21.3.2024 13:00:54 CET | Pressemelding
Miljødirektoratet har meldt fleire personar for å ha levert falske søknader om tilskot for kasserte fritidsbåtar.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom