Rekorddår for Norges mest trua fugl

83 nye dverggåsunger er en stor kontrast til tidligere år, med kun 1 unge i 2020, 4 unger i 2021 og 7 i fjor.

– Dette er en fantastisk nyhet, som både overrasker og gleder stort etter mange tiår med lav ungeproduksjon. I år har den kritisk trua dverggåsa hatt tidenes hekkeår, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Dramatisk nedgang

Dverggåsa var en vanlig fugleart i Nord-Norge fram til midten av forrige århundre, med en hekkebestand på rundt 10 000 individer. Senere fulgte en dramatisk tilbakegang, som følge av massiv jakt, både i Norge og langs trekkrutene.

– Dverggåsa er i dag kritisk truet. I perioden fra 2000-2023 har det kun vært 20-35 par, og alle holder til i ett lite hekkeområde i Finnmark. Siden dette er det eneste gjenværende hekkeområdet i Europa, har vi i Norge et spesielt ansvar for å ta vare på denne bestanden, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Dverggås er en prioritert art etter naturmangfoldloven. Les mer om prioriterte arter her: Forvaltning av truede arter og naturtyper - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

På oppdrag fra Miljødirektoratet startet Birdlife Norge overvåking av den utrydningstruede arten i 1990. Dverggjessene overvåkes i vinterområdene sine i Hellas, langs den vestlige trekkruta og i Norge, både på rasteområder og i det gjenværende hekkeområdet.

Har begrenset ulovlig jakt

De positive tallene fører til entusiasme blant forskere, myndigheter og frivillige som har lagt ned en solid innsats i overvåknings- og vernearbeidet langs hele trekkruta, fra Norge, via Finland, Estland, Ungarn og til  Hellas hvor dverggåsa holder til om vinteren.

– Gjennom et felles EU-program mener vi at vi nå kan å se resultatene av mange års hardt arbeid for å begrense den ulovlige jakten på dverggåsa og dermed øke overlevelsen hos de voksne fuglene, sier Hambro.

Siden fjelløkosystemet, som dverggåsa er en del av, blir påvirket av klimaendringene, kan dverggåsa få dårligere vilkår i årene som kommer. Når vintrene bli mer snøfattige og vi får mer is på bakken, får vi færre smågnagere, som igjen fører til at rødrev og annet rovvilt spiser egg og unger av dverggåsa. I år var det spenning knyttet til om det gode smågnageråret ville gi resultater for dverggåsa, og det har vist seg å stemme.

Godt internasjonalt samarbeid

Hvis de voksne dverggjessene mislykkes i hekkingen, vil disse dra østover til Sibir i Russland og videre sørover på en langt mer riskofylt rute, hvor de er utsatt for jakt og andre forstyrrelser.

Det er derfor viktig at hekkeområdet vernes mot ulike forstyrrelser gjennom hekkingen på sommeren, slik at dverggåsa får være ifred. I Norge bidrar Statens naturoppsyn (SNO) med å fjerne rødrev i hekkeområdet.

– I dag er overvintringsområdene og den vestlige trekkruta, som dverggjessene vil benytte ned til Hellas når de har lyktes med ungeproduksjonen, relativt godt beskyttet. Dette er et resultat av langsiktige tiltak og et godt samarbeid langs hele trekkruta. Nå kan vi glede oss over ett sårt tiltrengt, godt hekkeår med god rekruttering av ungfugler, sier Ingar J. Øien, fagsjef i BirdLife Norge.

Les mer om Dverggås i Norge her: Dverggås (miljodirektoratet.no)