Regjeringen svikter livet i iskantsonen

96.000 kvadratkilometer er et areal på størrelse med alle østlandsfylkene eller to Danmark.

– Regjeringen prøver å selge 15 prosent isfrekvens som et kompromiss som ivaretar både miljøhensyn og næringshensyn i iskantsonen. La det være helt klart – dette er ingen “delvis miljøseier”! Det er et knefall for oljebransjen på bekostning av det livsviktige dyrelivet i iskantsonen og Arktis, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Oppdatert miljøkunnskap viser at iskantsonen strekker seg over et langt større område og lengre sør enn det vi tidligere trodde.

I stortingsmeldingen går regjeringen inn for en politisk definert iskantsone som omfatter området der det er 15 prosent sjanse for at det er havis i april, såkalt 15 prosent isfrekvens. Dette strider imot de miljøfaglige rådene fra Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Miljødirektoratet som er krystallklare på at iskantsonene er området med 0.5 prosent isfrekvens.

– Stortinget har bedt om en faglig oppdatert avgrensning av iskantsonen, basert på best tilgjengelig vitenskapelig kunnskap. Når regjeringen krymper forskernes iskantsone med 96.000 kvadratkilometer, er det åpenbart for oss at Stortinget ikke har fått svar på sin bestilling, sier Karoline Andaur.

Hun mener Stortingsmeldingen bryter med kunnskapsbasert havforvaltning som Norge gjennom årtier har etterstrebet å få til.

Hva er iskantsonen?

Iskantsonen er det viktigste området for liv i Arktis - spesielt sårbart for olje og gassvirksomhet

Iskantsonen er området der åpent hav møter den arktiske havisen. I mer enn tre millioner år har iskantsonen vært hjem for et unikt mangfold av liv som plankton, fisk, isbjørn, fugl, sel og hval. Nå er iskantsonen et av de marine områdene i verden som er mest truet av klimaendringer. Og det yrende dyre- og plantelivet her er spesielt sårbart overfor olje- og gassvirksomhet.

– Det galskap å åpne for oljeboring og industriell aktivitet i det som er et av verdens foreløpig reneste og mest produktive havområde, sier Karoline Andaur, som tror dette er noe verden kommer til å reagere på.

– Regjeringen bryter med sin anbefaling også med prinsippet om at det er kunnskap som skal ligge til grunn for forvaltningsplanene. Naturområder må defineres der naturen faktisk er. Troverdigheten til hele systemet står på spill og derfor er regjeringens anbefaling et skudd for baugen for Norge som havnasjon. Regjeringen velger oljeboring fremfor natur, det er nesten ikke til tro når verden skal over på fornybar energi og vi er vitne til en natur- og klimakrisen, sier Karoline Andaur.

Med stortingsmeldingen bryter regjeringen med føre-var-prinsippet, den bryter med gjeldene praksis om at norsk havpolitikk skal være kunnskapsbasert, og den bryter med ansvarlig klimapolitkk - alt for å omgå aktive og potensielt nye oljelisenser.

Hun påpeker at oljeboring i et av verdens foreløpig reneste og viktigste havområder setter Norge i et dårlig lys internasjonalt. Og at det er et konkret eksempel på klimarisiko.

– Nye petroleumsinvesteringer er gambling med fellesskapets penger. Oljeprisfallet viser hvilken økonomisk risiko Norge tar ved fortsatt utvikling av denne industrien. Dette er spesielt gjeldende for områdene i Arktis som vil slite med lønnsomhet uansett oljepris, sier Karoline Andaur.

Om forskjellen på forskerne og regjeringens iskantsone

Forskerne sier at den virkelige iskantsonen dekker et område på drøyt 112.000 kvadratkilometer sør for dagens iskantgrense. Sammenlignet med dagens iskantgrense, foreslår regjeringen å utvide den politiske iskantsonen med snaut 16.000 kvadratkilometer. Det betyr at regjeringens forslag vil beskytte kun 14% av det området forskerne har pekt på. Forskjellen på regjeringens forslag og forskernes avgrensning av iskantsonen er på over 96.000 kvadratkilometer.

Om isfrekvens

Isfrekvens handler om sannsynligheten for hvor mye havis det er i et gitt område. April er den tiden på året da utbredelsen av isen er på sitt største. Havekspertenes anbefaling om at grensen bør defineres på 0,5 prosent isfrekvens er basert på målinger over de siste 30 årene.