Regjeringen svekker psykologisk kompetanse i psykisk helsevern

Del
Kompetanse eller manglende kompetanse er stikkord for flere debatter som for tiden går i norske medier. Det gjelder barnevernet, psykiske lidelser og selvmord blant unge og sviktende psykologisk kompetanse hos behandlere.

Regjeringen og de politiske partiene har over flere år satt psykisk helse og rus høyt på den politiske dagsorden. Helseministeren har flere ganger påpekt at tilbudet ikke er godt nok. Men vi kan ikke tilby god nok behandling uten god nok utdanning.

Derfor er det med stor undring og beklagelse vi leser forslaget til Statsbudsjett for neste år. Forslaget om å kutte ut en bevilgning på 5 millioner til utdanning og kvalifisering av psykologspesialister og psykiatere gjennom tilskudd til kandidater ved Norsk psykoanalytisk institutt, Institutt for Psykoterapi og Norsk Karakteranalytisk Institutt, kan ved første øyekast virke som en bagatell. I realiteten er det et meget alvorlig anslag mot arbeidet for økt kvalitet og kunnskap om psykisk helse.

Denne tilskuddsordningen (TVUPP) har i mange år virket etter sitt formål: «å sikre tilgang på kvalifisert personell i psykisk helsevern og relaterte kommunale tjenester». Den har vært forbeholdt psykologer og leger som tar spesialiseringer der det kreves omfattende læreterapi og veiledning. De nevnte instituttene har, samlet sett, i flere år har gitt kvalifiserende videreutdanning over hele landet.

Mange som søker hjelp med sammensatte, alvorlige psykiske lidelser, har omfattende relasjonelle skader som fører til utfordringer i møtet med andre mennesker. De trenger hjelp til å utvikle større tillit, bedre forståelse av hva som er realitet og mer innsikt i sitt samspill med andre.
 
For behandlere er det krevende å møte disse pasientene på en måte som fremmer utvikling. Psykoterapeuter er mennesker som reagerer med vanlige følelser slik som angst, sinne, oppgitthet, forvirring. For å kunne være til hjelp, må vi kunne forstå hva som skjer mellom oss og den andre, vi må kunne regulere egne følelser og gjøre det indre arbeidet som er nødvendig for å kunne utholde egne negative følelser uten å krenke eller avvise. Dette gir pasienten mulighet for å utvikle nye måter å være sammen med behandleren, forstå egne bidrag til dette samspillet og gjennom det utvikle større trygghet og frihet i relasjoner utenfor terapirommet. Boken Angelica Kjos og Atle Austad har skrevet om sitt terapeutiske arbeid er et godt eksempel på hvor utfordrende en slik prosess kan være både for pasient og terapeut. Utvikling av en slik relasjonell kompetanse hos behandlere forutsetter utdanningsprosesser der en lærer teori, utvider egen refleksjon og får hjelp til å forstå egne reaksjoner i møtet med pasientene. Dette krever veiledning av terapiprosesser over tid. I tillegg er det nødvendig å arbeide med egne følelser og reguleringsmønstre i læreterapi. Utdanninger fundert i en psykoanalytisk tradisjon gir nettopp en slik grundig utdanning der veiledning, læreterapi og seminarundervisning foregår parallelt.

Opprettelsen av TVUPP i 1984/85, skjedde ikke primært ut fra legers og psykologers private behov. Man forutså at en slik ordning ville ha en avgjørende betydning for å sikre kvaliteten i behandlingstilbudene til nytte for den enkelte pasient, for institusjonsmiljøene og for fagfeltet som helhet. Yngre fagpersoner gis kvalifisert veiledning og dermed en bedret forståelse av sitt eget bidrag i relasjon til pasientene. Særlig betydningsfull er ordningen for å skaffe kvalifiserte veiledere for leger som utdanner seg i psykiatri. Slik kvalitetssikring av behandlere er like påkrevd i dag. I motsatt fall vil kompetansen over tid svekkes både i og utenfor behandlingsinstitusjonene. Ordningen med øremerkede statlige midler til TVUPP ble allerede i Statsbudsjettet for 2013 foreslått nedtrappet. Den gang ble ordningen berget av Stortingets Helse- og omsorgskomite etter initiativ fra KrF’s medlem.

Vi håper alle partiene på Stortinget skjønner viktigheten av å opprettholde denne bevilgningen slik at pengene ikke blir borte i helseforetakenes budsjetter. Disse midlene må fortsatt brukes til å styrke behandleres relasjonelle kompetanse slik at vi har en reell mulighet til å lage pasientenes helsetjeneste.
 
For å få mest mulig igjen for investeringene må politikere lytte til et bredt fagmiljø, sette pasientene i fokus og våge å tenke strategisk. Pengene er jo der.  

Kari K. Holm                  Leder Institutt for psykoterapi (1979-1995)
Anne Kulseng Berg       Daglig leder Norsk Karakteranalytisk Institutt (2005-2017)
Bjørn Lande                   Leder Norsk psykoanalytisk institutt (2012-2014)

Kontaktperson:
Anne Kullebund, Norsk psykoanalytisk institutt
Telefon: 22 60 58 20
Epost: post@psykoanalyse.no

Om Norsk psykoanalytisk forening

Norsk psykoanalytisk forening
Fr. Nansens vei 17
0369 Oslo

22 60 58 20https://www.psykoanalyse.no/

Følg pressemeldinger fra Norsk psykoanalytisk forening

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk psykoanalytisk forening på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye