Regjeringen styrker forskning og innovasjon innenfor Grønn plattform og hydrogen

Det siste året har vist at omdreiningstakten i verden er blitt raskere og problemene mer akutte. Verden står overfor utfordringer hvor ny kunnskap er avgjørende.

– Derfor er det gledelig å se at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett øker satsingen på forskning og innovasjon som skal gi kunnskap og løsninger verden har behov for, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

I 2020 investerte Forskningsrådet mer i forskning og innovasjon enn noensinne. Våren 2020 foreslo vi en rekke tiltak for å møte pandemien. Myndighetene lyttet i stor grad og økte våre investeringer med ca. 1,7 milliarder kroner gjennom tiltakspakker for koronakrisen og grønn omstilling.

Gledelig hydrogen-satsning

Regjeringen foreslår å etablere et nytt Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) for hydrogen, med en årlig offentlig støtte på 30 millioner kroner i de åtte årene som senteret vil være operativt - med andre ord 240 millioner kroner totalt. Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) krever et tett samarbeid mellom forskningsinstitutter, universiteter, næringsliv og forvaltning. Dette gir et godt supplement til de 11 FME'ene vi allerede har og et viktig initiativ for å få tyngde i hydrogensatsingen.

– 30 millioner årlig over åtte år gjør det mulig å etablere et helt nytt forskningssenter for hydrogen som vil kunne skape nye innovative løsninger og verdiskapning for hele hydrogen næringskjeden i mange år fremover, sier Sundli Tveit.

100 millioner ekstra til Grønn plattform

Regjeringens foreslår en økning på 100 millioner kroner til Grønn plattform. Grønn plattform gir bedrifter og forskningsinstitutter støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst, og er et samarbeid mellom Siva, Innovasjon Norge, Enova og Forskningsrådet. Over 400 norske bedrifter og forskningsinstitutter har allerede søkt om å få jobbe videre med sine grønne prosjektideer. 

– Vi har klart å engasjere hele landet og en rekke høyst ulike bransjer. Den enorme interessen viser at det er behov for gode ordninger som støtter grønn omstilling, sier Sundli Tveit. – Derfor er vi glade for at regjeringen øker innsatsen inn mot Grønn plattform med 100 millioner, hvor 30 millioner går til våre virkemidler mens Innovasjon Norge får 60 millioner og Siva 10 millioner. Det er også viktig at vi får dekket virksomhetskostnader til Grønn plattform, grønn rapportering og Maritim21, med 9,5 millioner kroner, sier Sundli Tveit.

20 millioner til forskning på effekter av pandemien  

Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett en økning på 20 millioner kroner til helseforskning på covid-19. Forskningen vil gi oss ny kunnskap om langtidseffektene av den pågående pandemien. Satsingen kan omfatte både innhenting av data til forskningsformål og konkrete forskningsprosjekter.  

- I løpet av 2020 finansierte vi 30 covid-19 prosjekter gjennom en hasteutlysning på 130 millioner kroner, sier Sundli Tveit. Dette kom i stand etter et unikt spleiselag med Trond Mohn stiftelse, Kreftforeningen, Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Det er nå veldig positivt at helse- og omsorgsdepartementet følger opp denne satsningen med ytterligere 20 millioner kroner.   

I tillegg til hasteutlysningen på 130 millioner kroner hadde Forskningsrådet i 2020 to andre hasteutlysninger i forbindelse med pandemien. Sammen med Nærings- og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ble ni nye helseinnovasjonsprosjekter som skal gi ny kunnskap og ha betydelig verdipotensial for bedrifter og helsetjenesten både i den pågående koronasituasjonen og ved eventuelle nye smittebølger finansiert. Sammen med Nærings- og fiskeridepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet ble ni nye prosjekter som skal forske på de økonomiske- og arbeidsmarkedsmessige konsekvensene av korona og på tiltakene som ble satt i verk finansiert. 

STUD-ENT-ordningen ut av Forskningsrådet

I revidert nasjonalbudsjett foreslås STUD-ENT-ordningen flyttet fra Forskningsrådet til Innovasjon Norge fra 2022. STUD-ENT-ordningen retter seg mot studenter og kandidater fra universiteter og høyskoler som vil prøve seg på gründervirksomhet og videreutvikle forretningspotensialet i idéer de har fått gjennom studiene.

– STUD-ENT-ordningen er et viktig virkemiddel for lærestedene ved at de utvikler en kultur for entreprenørskap og kommersialisering, og skaper tettere samarbeid mellom studenter og forskere. STUD-ENT prosjektene oppstår ikke i et vakuum, de oppstår i en sammenheng med tung forskningskompetanse. Ordningen avhenger av kobling til utdanning, forskningskompetanse og nettverk i sektoren. Vi mener derfor det er risikabelt å flytte STUD-ENT fra Forskningsrådet, sier Sundli Tveit.

Administrasjonskostnader under 7,5 prosent 

Forskningsrådet har redusert virksomhetsbudsjettet med 140 millioner i perioden 2017 til 2020. Virksomhetskostnadene er redusert med 16 prosent og er nå under 7,5 prosent av FoU-budsjettet.

– Forskningsrådet har de siste årene gjort langt mer for mindre. Når vi står midt i en pandemi som tydelig viser den viktige rollen forskning vil ha for å møte fremtidige utfordringer, er det svært uheldig dersom det gjøres kutt som vil få konsekvenser for landets forsknings- og innovasjonsinnsats, sier Sundli Tveit.