- Vi er godt fornøyde med at produksjonsavgiften innføres til neste år. Dette sikrer stabile og forutsigbare inntekter til vertskommunene for oppdrett, og er et godt supplement til det kommunene forventer å få fra framtidige salg av økt produksjonskapasitet, sier styreleder Ole L. Haugen i Nettverk fjord- og kystkommuner. 

Nærings- og fiskeridepartementet slår fast at formålet med denne avgiften er at kommuner som stiller arealer til disposisjon for havbruksnæringen, skal oppleve positive ringvirkninger fra aktiviteten i sin sjøallmenning.

- I sum forventer vi kort og godt at dette skal gi mer til kommunene enn det vi erfart til nå, og ikke mindre, fortsetter Haugen. 

Avgrensning

Avgiften foreslås lagt på antall kilo produsert fisk, med 40 øre per kilo sløyd fisk, det vil si bløgget fisk uten innvoller og med hode. En produksjonsavgift på 40 øre per kilo sløyd fisk anslås å gi et proveny på om lag 500 millioner kroner, som utbetales i 2022. 

Avgiften på produksjon av fisk pålegges innehavere av tillatelser etter akvakulturloven og vil gjelde oppdrettere med anlegg i norsk territorialfarvann. 

- Det er fint at statsbudsjettet klargjør at produksjonsavgiften gjelder sløyet fisk og da all fisk som er oppdrettet i territorialfarvannet, dette er en naturlig avklaring, fortsetter Haugen. Det er viktig at dette følges opp på en god nok måte, slik at kreative omgåelser ikke blir mulig. Særlig viktig blir dette for fisk som slaktes på fartøy eller i utenlandsk havn. 

NFKK registrerer også at regjeringen tar sikte på å fremme et forslag om fiskal avgift på fiskeriene (villfisk) i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021. Det forutsettes da at dette er noe som skal komme kommuner og lokalsamfunn langs kysten til gode. Det må ikke innebære en overføring av verdiskaping som er basert på lokale naturressurser til staten og sentrale strøk.