– Satsingen er et stort løft for den nasjonale og internasjonale forskningen. Med dette styrker vi Norges arbeid for god helse og livskvalitet for alle, uansett alder og hvor man blir født i verden, sier utviklingsminister Dag Inge Ulstein.

Forskningen skal bidra til varige forbedringer i helsetilstanden for sårbare grupper i lav- og lavere mellominntektsland, og at kunnskapen skal være relevant for politikkutforming og praksis.

– Verden blir stadig mer global, og Norge ønsker å samarbeide mer med de fattigste landene for å redusere helseutfordringene der universelle helsetjenester og styrking av systemer for primærhelsetjenester er helt sentralt. Pandemier og antibiotikaresistente bakterier er en trussel for hele jordas befolkning, og den globale helsesikkerheten er ikke sterkere enn det svakeste ledd, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Norske forskere har i mange år ligget i verdenstoppen i kunnskapsarbeidet mot fremtidige pandemier og andre helseutfordringer i lav- og lavere mellominntektsland.

Siden begynnelsen av 2000-tallet har Norge bygget verdensledende forskningsmiljøer i arbeidet for gode helsetjenester, bekjempelse av smittsomme og forebygging av dødsfall blant mødre og barn i lav- og lavere mellominntektsland. Forskningsrådets satsinger har vært essensielt i dette arbeidet.

Et viktig krav i den nye satsingen er likeverdig samarbeid mellom norske institusjoner og institusjoner i utviklingslandene.

– Gjennom økt satsning på samarbeid med partnere som jobber i lav- og mellominntektsland, håper vi å styrke den delen av forskningen som kommer de mest sårbare til gode. Dette er ikke minst aktuelt nå i en pandemi der bedre helsetilbud er avgjørende, sier Ulstein.

Midlene som finansieres av Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet skal lyses ut over ti år.

– Vi er veldig glade for at regjeringen satser på et forskningsfelt som blir viktigere for hvert år. Dette er forskning som både vil redde liv og gi bedre helse til mange mennesker i flere av de fattigste landene i verden, sier fungerende administrerende direktør i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik.

Den nye satsingen skal redusere gapet mellom forskning og praksis. Dermed kan man lettere se hvilke tiltak som fungerer, i tillegg til å sikre at viktig og nyttig kunnskap når ny politikk skal utformes.

– Dette er en viktig milepæl i kunnskaps- og innovasjonsarbeidet for å utvikle og ta i bruk bedre vaksiner, teknologier og helsetjenester i lav- og lavere mellominntektsland, sier Fahlvik

Den første utlysningen av 50 millioner kroner har søknadsfrist 10. februar.